Men hva er dette for en lilje?
lørdag 24. juli 2010
To mysterier oppklart! Ett gjenstår.
Jeg spurte på Fabcebook, og fikk svar på mystiske planter i hagen. Har jo bare bodd her siden jul, så denne våren og sommeren var spennende. Nå vet jeg hva dette er:
Strandvindelen gror overalt, jeg trodde ikke mine egne øyne når den viklet seg rundt en pinne og vokste med minst ti centimeter på et døgn eller to! Og den digre planten med blad så store som suppeboller gjemmer seg på et ganske rått og solfattig sted inntil støygjerdet. Men nå får den høye lilla klokkeaktige blomster, og den heter altså Hosta 'August Moon'
Men hva er dette for en lilje?
Men hva er dette for en lilje?
Ynkelig liten "pornoblomst"
Denne fant jeg på nrk.no sine flotte hagesider - løp & les :)
Den ser ynkelig ut, døden nær, var priset ned til 12 norske kroner, - så jeg raska den med meg av mitt gode hjerte...
Skal nå plante den i utkanten av mitt planlagte staudebed ved innkjørselen.
Hva er galt med oliventreet?
Det står i en potte, og har bodd hos meg siden før jeg flyttet ved juletider. Det er mulig det fikk en smell av kulde under flyttingen. Og at jeg lot det tørke for mye i vinter. Og at jeg tok det ut for tidlig, før nettene ble milde nok.
Men jeg trodde oliventre var en av de mest hardføre middelhavsvekstene?
Tuppen på alle bladene ble i alle fall gule, først nå ser jeg at de nye bladene er grønne og friske. Er faren over? Jeg hadde håpet det skulle blomstre igjen...
Sjeldne fra sjefen
Min sjef Anne er pasjonert hage-elsker, og en ettermiddag kom hun med gavepose :)
Hun har selv dyrket frem disse, som jeg forsto er spesielle:
Hvit Purpursolhatt (Echinaecea Purpura Alba) er en selvmotsigelse. Det blir spennende å se hva denne lille saken blir når den blir stor. Foreløbig lar jeg dem stå i potter, for jeg planlegger et staudebed under det japanske kirsbærtreet, mellom pionene. Der tenker jeg å lage et kupert lite landskap med steiner, keramikk-krukker (japp, noen hjemmelagede - angrer nå på at jeg kasta de stygge tingene jeg laget i verkstedet)
Det er denne planten alle tar dråper av fordi de tror den virker mot forkjølelse og influensa. Bare tull.
Hun har selv dyrket frem disse, som jeg forsto er spesielle:
Stjernetjæreblomst (Lychnis Arkwrightii) kalles også Vesuvius - og minner meg veldig om de rosa tjæreblomstene mormor advarte mot da jeg var liten. Man fikk et klissete, stinkende stoff på hendene og (Gud forby) i håret.
Da var det rett i sinkbaljen på tunet hjemme på Lerumgården.
Det er denne planten alle tar dråper av fordi de tror den virker mot forkjølelse og influensa. Bare tull.
Hage-Harrytur til Strømstad
For å si det først: Det er mulig jeg har forbrutt meg, men jeg tror det er lov å kjøpe planter i Sverige. Hvis ikke, må jeg bare si: La vær!
Alt du går glipp av er massevis av spennende sorter til veldig lave priser...
Det er egentlig for sent på året hvis jeg skal tenke mat-auk. Men spiselige planter er en favoritt, så i tillegg til rar "banan-chili", dverg-rabarbra og to drueplanter plukka jeg med meg noen skikkelige go´biter:
Kardemomme Wasabi Hvitløkfiol Pandanus
*
Jeg vet ikke hvor langt ut på høsten disse plantene tåler norsk klima, men har betsemt at jeg skal være tidlig ute. Et rom i huset blir lite brukt, den lyse og fine glassverandaen. Der skal det bli "gartneri" :)
Alt du går glipp av er massevis av spennende sorter til veldig lave priser...
Det er egentlig for sent på året hvis jeg skal tenke mat-auk. Men spiselige planter er en favoritt, så i tillegg til rar "banan-chili", dverg-rabarbra og to drueplanter plukka jeg med meg noen skikkelige go´biter:
 |
| Skal legge ut detaljbilder etterhvert. Kanskje. |
Kardemommeplanten (Elettaria cardamomum) har jeg aldri sett i salg før. Den er opprinnelig en diger busk på opptil 5 meter, som vokser i monsunområder som syd i India. Det er er frøene som males til det krydderet de fleste kjenner.
Man kan bruke unge blader i salat. Jeg smakte på et, men den smaker ikke så godt som den lukter. Skal likevel være god i supper og wok-retter.
Men duften! Bare den lille stakkaren jeg kjøpte (ca 15 cm høy) dufter så deilig at jeg kan kjenne streif av det inn gjennom kjøkkenvinduet noen ganger.
Den skal stå lyst, men er ikke glad i brennende sol. Den tåler lett tørke, og må i hus før nattetemperaturene synker under 5 grader.
Wasabia Japonica har store runde blader, men det er røttene man maler når man skal lage den grønne massen de fleste kjenner fra sushi-restauranter. Jeg har tenkt å la den stå til sent i høst, så får vi se hvor mye røtter den lille stakkaren utvikler. Bladene smaker helt klart wasabi, men likevel mildt. De er nok helt supre om man forveller dem og så lager sushi ved å rulle strimler av dem rundt fisk eller kamskjell! Skal prøves.
Tulbaghia Violcea døper jeg Hvitløkfiol :) Den får rosa blomster mellom sine tynne, stive hvitløkduftende blader. Det er en sørafrikansk løkplante, som er 100% spiselig. Blomster og blader er bra i salat, og den sies å holde skadedyr borte fra hagen. Ja, kanskje vampyrer også...selv om hvitløkduften er søtlig og svak.
Pandanus Amaryllifolius er en palmetype som kan bli 1,5 meter høy. Bladene er intenst grønne. Den brukes mye som smaksforsterker og skal være spesielt god i jasminris, - som den klassiske thai-retten Pandankylling. Da viker man bladene rundt kyllingen og frityrsteker den.
Bladene er gode i kokosdrinker også, sies det, og i wok. Skal prøves!
*
Jeg vet ikke hvor langt ut på høsten disse plantene tåler norsk klima, men har betsemt at jeg skal være tidlig ute. Et rom i huset blir lite brukt, den lyse og fine glassverandaen. Der skal det bli "gartneri" :)
Det herlige forbudte grønne stoffet :)
Jeg har dyrket denne planten en sommer før, i Hallingdal. Selvsagt fant jeg info på nett, og strevde fælt for å skaffe en stikling. Den vokste kjempefint uten særlig stell, og da jeg etter noen prøvesmakinger innså at det var en særdeles kraftig vekst jeg hadde fått frem, skjønte jeg at dette kunne revolusjonere min hverdag og løse noen helseproblemer...
Nei, det var ikke denne...kødda :)
Nei, det var ikke denne...kødda :)
Men denne!
Stevia Rebaudania er mye dyrket i østen, fordi den gir et søtningsstoff 300 ganger sterkere enn sukker - men uten kalorier og uten negativ innvirkning på insulinbalansen. Den kan derfor fint brukes av diabetikere - og folk på no-carb dietter :)
Planten er lovlig å dyrke til eget bruk, men ikke godkjent for masseproduksjon i Europa/USA. Noen sier dette er på grunn av sterk lobbyvirksomhet fra den tradisjonelle sukkerindustrien.
Jeg kjøpte 5 stykker da jeg kom over den på et svensk hagesenter. De får nå litt ulike vekstvilkår, bare for å teste hva den liker best. En i kjøkkenvinduskarmen, to i et rikt gjødsla ute-potte, en plantet på friland (må inn om vinteren) - og en skal jeg gi bort.
Blir de veldig frodige, skal jeg eksperimentere med å lage marmelader av stevia + frukt/bær. Et helt nytt Lerumsk syltetøykonsept!
onsdag 7. juli 2010
Snart er det Halloween
Og da skal ungene mine få noe de alltid har ønsket seg: Digre, utskårne gresskar med lys inni. Kanskje. Slik ser de ut nå:
De står i glassverandaen,
der det er varmt og lunt til langt ut i oktober.
Så kanskje blir gresskarene store?
Neste vår skal jeg kanskje kaste ut sofa og slikt og bare ha drivhus her...
De står i glassverandaen,
der det er varmt og lunt til langt ut i oktober.
Så kanskje blir gresskarene store?
Neste vår skal jeg kanskje kaste ut sofa og slikt og bare ha drivhus her...
Avd. for skippertaksblogging nr. 3: URTE-FLEKK (m/ill.)
Jeg vil ha mye spiselig i hagen.
(Dessuten var gressflekken ikke en gang søskenbarn av en plen. )
Så jeg grov en halvsirkel, fjerna overraskende mye stein, putta våte avis-sider i bånn (for å slippe at gammalt ugress nedkjemper det jeg sår) og måka tre-fire sekker god ny jord på toppen.
Så var det bare å ta seg en liten shoppingtur.
For the record: Jeg syns tuja er stygt, men ikke søren om jeg river dem bort i år.
I stedet har jeg plantet solsikker mellom dem, og håper de fungerer som klatrestativ.
(Kanskje ryker de neste år, hvis jeg gidder bygge en fiiiiiin le-vegg av flettet piletre eller lignende.)
Så var det frem med tegnesaker, for her skal (b)loggføres må vite!
Jeg ville aldri husket alt jeg planter uten et slags notatsystem. Tenker at denne kan jeg oppdatere i Photoshop, bare å legge på nye layers etterhvert som det *krmt, håper jeg* vokser til:
Har allerede sådd en stripe japansk sennepssalat innerst, og plantet noen stiklinger fra egne gamle busker av lavendel, rosmarin, timian og skårakonge (en vestlandsk art av timian). De tomme feltene er under vurdering. Kanskje blir det ingenting, for jeg har sådd plukksalat et annet sted. Det er nok for sent for direktesåing av alle typer rotplanter som rødbete, gulrot, hvitnepe etc.
Men kanskje jeg kjøper noe hagejordbær :)
Avd. for skippertaksblogging nr. 2: TRØBBEL I PARADIS
Bladlus.
Jaha. Det måtte jo skje.
Jeg vet heldigvis hva man gjør når rosene ser slik ut, med masse hvite prikker:
(For det har jeg lært av bestemor. Først spyle med kaldt vann. Så blande grønnsåpe naturell som om man skal vaske et møkkete gulv. Helle blandingen på en nyvaska Juf Glasspray-flaske, og dusje skikkelig. Særlig på knoppene. )
Men hvis denne hadde gjort jobben sin, slapp jo jeg...
Jaha. Det måtte jo skje.
Jeg vet heldigvis hva man gjør når rosene ser slik ut, med masse hvite prikker:
(For det har jeg lært av bestemor. Først spyle med kaldt vann. Så blande grønnsåpe naturell som om man skal vaske et møkkete gulv. Helle blandingen på en nyvaska Juf Glasspray-flaske, og dusje skikkelig. Særlig på knoppene. )
Men hvis denne hadde gjort jobben sin, slapp jo jeg...
Avd. for skippertaksblogging nr. 1: PEONENE
...men heldigvis har jeg jo skjønt at Hage - det handler om daglig age...
Det ser ikke så galt ut.
Her er noen oppdateringer, og jeg starter med starten:
Det er umulig å beskrive duften, det fantastiske synet av to digre busker med en overflod av hvite blomster. Hver dag tenkte jeg at nå...nå!
NÅ!!
er de aller best å fotografere.
Da inntraff to ting:
Et regnvær.
Og min kjære Nikon D70 som døde samme natt, trolig i sympati med peonene.
Regnet hadde gjort de vakre hvitrosa hodene uutholdelig tunge for de stakkars stilkene. Dermed knakk de akkurat over støtteanordningene jeg så omsorgsfullt hadde plassert under de allerede vaklende plantene.
Dagen etter tørka jeg tårer, kutta tre digre buketter med tunge blomster, og banka på døra hos tre naboer jeg ikke kjenner så godt. I tillegg fikk en venninne overraskende besøk av denne blomsterpike, pluss at jeg satte den aller vakreste peonen i en lav skål på resepsjonsdisken hos vår kjære Kari i NRK Østfold.
Etter at jeg hadde kutta av 3/4 av blomstene så peonene slik ut 3. juli:
Det ser ikke så galt ut.
Her er noen oppdateringer, og jeg starter med starten:
Peonen som er hovedbilde her på bloggen er blitt voksen!
Det er umulig å beskrive duften, det fantastiske synet av to digre busker med en overflod av hvite blomster. Hver dag tenkte jeg at nå...nå!
NÅ!!
er de aller best å fotografere.
Da inntraff to ting:
Et regnvær.
Og min kjære Nikon D70 som døde samme natt, trolig i sympati med peonene.
Regnet hadde gjort de vakre hvitrosa hodene uutholdelig tunge for de stakkars stilkene. Dermed knakk de akkurat over støtteanordningene jeg så omsorgsfullt hadde plassert under de allerede vaklende plantene.
Dagen etter tørka jeg tårer, kutta tre digre buketter med tunge blomster, og banka på døra hos tre naboer jeg ikke kjenner så godt. I tillegg fikk en venninne overraskende besøk av denne blomsterpike, pluss at jeg satte den aller vakreste peonen i en lav skål på resepsjonsdisken hos vår kjære Kari i NRK Østfold.
Etter at jeg hadde kutta av 3/4 av blomstene så peonene slik ut 3. juli:
lørdag 5. juni 2010
Ynde.................også kalt Dipladenia Mandevilla splendens 'Crimson Red'
Helt uten å vite det kjøpte jeg nok en "bestemorfavoritt". Hadde tenkt å ha den i en balkongkasse under kjøkkenvinduet, men nå når jeg googla yndigheten skjønner jeg at den nok trenger mer plass.
Slik er den nå:
Gartneren her i Fredrikstad sa at den kan tas inn om vinteren og nytes hele året. Jeg er ikke flink med inneplanter, men denne skal jeg gi en sjans. Og så kan jeg lære alt om den på det store, vide veldige internettet. Nytt favorittsted kanskje?
http://davesgarden.com/guides/pf/go/188664/
Slik er den nå:
Gartneren her i Fredrikstad sa at den kan tas inn om vinteren og nytes hele året. Jeg er ikke flink med inneplanter, men denne skal jeg gi en sjans. Og så kan jeg lære alt om den på det store, vide veldige internettet. Nytt favorittsted kanskje?
http://davesgarden.com/guides/pf/go/188664/
Hage = Mat
Jeg er født på en husmannsplass, og alt vi dyrket var spiselig.
Ingen brukte kostbar tid og gjødsel til noe man ikke kunne bruke.
Min kjære farmor hadde ringblomster (gode i salat) og gule klatreroser (deilig i saft og geléer) som pryd og stolthet, ved siden av natt-og-dag (vanndrivende te) og lavendel.
I min nye hage vil jeg også ha det slik. Jeg flyttet fra en stooooor hage som jeg ikke orket med, bortsett fra noen få kvadrat med plukksalat, ruccola, alle tenkelige urter, sukkererter, hagejordbær - moreller, rips, bjørnebær, ville blåbær - og et mislykket forsøk på maisdyrking.
Nå har jeg plantet to busker hageblåbær, og to små morell/kirsbærtre som nevnt i tidligere innlegg. Slik ser de ut pr. 5. juni:
Og så har jeg plantet solsikkefrø mellom tujaene (urk! hater tuja!) og skal plante sukkererter snart. Det er mulig, men ikke sannsynlig, at jeg opparbeider jorda mellom trærne og kjøper noen sqash, melon, gresskar, agurk eller andre spiselige vekster. Jeg skal tross alt ikke på ferie i hele sommer, så jeg har tid til å vanne og gjødsle og stelle og styre.
Ellers skal jeg binde opp de unge bærtrærne, slik faren min har lært meg. Men det blir nok et annet innlegg, når jeg gidder...
Ingen brukte kostbar tid og gjødsel til noe man ikke kunne bruke.
Min kjære farmor hadde ringblomster (gode i salat) og gule klatreroser (deilig i saft og geléer) som pryd og stolthet, ved siden av natt-og-dag (vanndrivende te) og lavendel.
I min nye hage vil jeg også ha det slik. Jeg flyttet fra en stooooor hage som jeg ikke orket med, bortsett fra noen få kvadrat med plukksalat, ruccola, alle tenkelige urter, sukkererter, hagejordbær - moreller, rips, bjørnebær, ville blåbær - og et mislykket forsøk på maisdyrking.
Nå har jeg plantet to busker hageblåbær, og to små morell/kirsbærtre som nevnt i tidligere innlegg. Slik ser de ut pr. 5. juni:
Ellers skal jeg binde opp de unge bærtrærne, slik faren min har lært meg. Men det blir nok et annet innlegg, når jeg gidder...
Der ingen skulle tru at nokon kunne bu
Bakhuset mitt er et stort, høyt støygjerde.
En svært trafikkert vei går forbi. Alle som vil krysse Glomma her i Fredrikstad må over denne broa, og Kapellfjellet danner selve bro-hodet. Mange rynket på nesa da jeg valgte denne eiendommen, med så mye trafikkstøy. Men her har veivesenet påspandert lydisolasjon i vinduer og fasade - pluss at jeg har høyteknologisk tysk luftrensing i alle soverom og stue. Gjerdet mot veien danner fint klatrestativ for ulike vekster.
Bakhagen ga meg en spennende vår, hva dukket opp her mon tro?
Det aller første, og kanskje fineste, var et nyplantet magnoliatre. Men jeg har ingen bilder av de vakre, store, hvite blomstene på bar kvist...
Derimot ser det slik ut nå i starten av juni, med roser, syrin, villvin, klematis som klatrer. Og på bakken blomstrer markjordbær, mens storslagne liljer av ukjent art truer med gedigenhet senere i sommer.
En svært trafikkert vei går forbi. Alle som vil krysse Glomma her i Fredrikstad må over denne broa, og Kapellfjellet danner selve bro-hodet. Mange rynket på nesa da jeg valgte denne eiendommen, med så mye trafikkstøy. Men her har veivesenet påspandert lydisolasjon i vinduer og fasade - pluss at jeg har høyteknologisk tysk luftrensing i alle soverom og stue. Gjerdet mot veien danner fint klatrestativ for ulike vekster.
Bakhagen ga meg en spennende vår, hva dukket opp her mon tro?
Derimot ser det slik ut nå i starten av juni, med roser, syrin, villvin, klematis som klatrer. Og på bakken blomstrer markjordbær, mens storslagne liljer av ukjent art truer med gedigenhet senere i sommer.
Gjensyn med akeleie
Lyder som et dikt, egentlig...
Husker sangen fra da jeg var liten jente i blandakor, og vi sang Ut I Vår Hage. Da ante jeg ikke hva en akeleie var, men jeg syntes ordet var så fint...
Nå har jeg en egen akeleie.
Den fikk en beskjeden plass, fordi bruksanvisningen ( :) sa at den ville ha litt skygge og kanskje er den litt usikker av seg så jeg tror den ville trives mellom et par trauste (naboens!) tuja...
Men jeg tror den kan plantes om.
Den også.
Husker sangen fra da jeg var liten jente i blandakor, og vi sang Ut I Vår Hage. Da ante jeg ikke hva en akeleie var, men jeg syntes ordet var så fint...
Nå har jeg en egen akeleie.
Men jeg tror den kan plantes om.
Den også.
Hva er det som drypper fra pionen min?
Det er like før.
De svumler og vokser så fort at man kan se det.
En slags klar, seig, klebrig væske tyter ut under sprekkeferdige knopper.
Jeg vet jo at det er en slags søt sevje. Det skjønner jeg, fordi min bestemors peoner også alltid var fulle av maur. Nå lurer jeg på om jeg skal strø noe maurene ikke liker rundt stakkars planten, eller om mauren har en misjon?
I alle fall har jeg funnet noen metallstativer forrige eier etterlot seg,
og skjønt at de skal støtte peonene nå når de snart blomster.
(det smakte søtt, ja. Kunne lime hud til hud. Men jeg skal ikke smøre det på brødskiva...)
Edderkoppenes vår (ikke helt hage-hage, da - men morsomt)
I vårt nye gamle hus bor mange.
Da vårvarmen kom først i mai, oppdaget vi noe gruferdelig i kjellernedgangen: En million bittesmå edderkopper var klekket, og hang i et stort silketeppe mamma´n deres hadde fiksa. (typisk mammaer)
Denne mammaen hørte bare et hyl.
Denne datteren ville bare vaske klær...
Slik så det ut.
(OBS de små flekkene på skjermen din betyr IKKE at du må vaske skjermen din)
Litt nærmere så de slik ut:
Da var det vel egentlig bare en ting å gjøre.
Få dem bort.
Mamma hadde en plan.
Hvis man sprayer det uønskede sceneteppet av spindelvev med noe brennbart, og så tenner på...?
Maria var også klar til kamp.
Og hun mener alvor.
Spray....og fyr...
*booooffff!*
Nei.
Desverre. Vi burde brukt butan. Men edderkoppene forsvant likevel, etter et par dager.
Nå bor de sikkert lykkelig i klesskapet, bak bokhyllene, i vintertøyet vårt...
...eller i hagen!
--------
For the record: Slik så krypene ut i huset vi flyttet fra:
Da vårvarmen kom først i mai, oppdaget vi noe gruferdelig i kjellernedgangen: En million bittesmå edderkopper var klekket, og hang i et stort silketeppe mamma´n deres hadde fiksa. (typisk mammaer)
Denne mammaen hørte bare et hyl.
Denne datteren ville bare vaske klær...
Slik så det ut.
(OBS de små flekkene på skjermen din betyr IKKE at du må vaske skjermen din)
Litt nærmere så de slik ut:
Få dem bort.
Mamma hadde en plan.
Hvis man sprayer det uønskede sceneteppet av spindelvev med noe brennbart, og så tenner på...?
Maria var også klar til kamp.
Og hun mener alvor.
Spray....og fyr...
*booooffff!*
Nei.
Desverre. Vi burde brukt butan. Men edderkoppene forsvant likevel, etter et par dager.
Nå bor de sikkert lykkelig i klesskapet, bak bokhyllene, i vintertøyet vårt...
...eller i hagen!
--------
For the record: Slik så krypene ut i huset vi flyttet fra:
lørdag 22. mai 2010
Planta 21. mai 2010
Vaccinium corymbosum
- store blåbær. Kjøpt på Plantasjen, 99 kroner.
Skal ha mye sol, så de to buskene fikk plass på "dekk", helt inne i hjørnet mot porten.
-
Aquilegia
- Langsporet akeleje, 30-50 cm høy med mange farger.
Den tåler skygge, så jeg planta den til høyre omtrent i linje med hushjørnet og den stygge tujahekken. Skal tåle tøffe vintre, og liker fuktig jord. Jaha.
-
Klatrerose THAT´S JAZZ
Sterkt duftende, sier reklamen fra Plantasjen. 180 kroner. Skal liksom tåle både sol og skygge, blomstre fra juni til oktober, være robust, og bli ca 2,5 meter høy. Den er i alle fall RØD. Planta på venstre side av inngangen, der var mer og dypere jord enn forventet.
Grov opp den døde rota av tidligere eiers klatrerose, måka på med mer god jord + rosegjødsel.
-
Klatrerose Heidelberg.
Plantasjen sier den blomstrer rikt (130 kroner). Symbolene på kortet sier normal vanning, normal gjødsling, sol/halvskygge, plantasjen garanti, vekstsone 1-4, 200 cm høyde og juni-september.
Planta i diger blå krukke med stein/leca under god jord, plasserte til venstre for hagestua. Er skeptisk - men hvis den overlever og oppfører seg pent i sommer, skal den få en petrmanent plass slik uti august tror jeg...
-
Søtkirsbær "Stella"
Middels stort tre, 450 kroner Plantasjen. Reklamen sier røde frukter (jeg trodde det var bær???) god smak, høsteklar først i august. Vinterherdighet H3-4.
Men det viktigste: Selvbestøvende.
Derfor kjøpte jeg også ett morelltre, som lar seg bestøve av Stella.
Det har lysere bær, jeg tror jeg skal kalle det - Stellan...
-
Nok for nå.
Det er like før jeg blir poetisk om peoner.
-
- store blåbær. Kjøpt på Plantasjen, 99 kroner.
Skal ha mye sol, så de to buskene fikk plass på "dekk", helt inne i hjørnet mot porten.
-
Aquilegia
- Langsporet akeleje, 30-50 cm høy med mange farger.
Den tåler skygge, så jeg planta den til høyre omtrent i linje med hushjørnet og den stygge tujahekken. Skal tåle tøffe vintre, og liker fuktig jord. Jaha.
-
Klatrerose THAT´S JAZZ
Sterkt duftende, sier reklamen fra Plantasjen. 180 kroner. Skal liksom tåle både sol og skygge, blomstre fra juni til oktober, være robust, og bli ca 2,5 meter høy. Den er i alle fall RØD. Planta på venstre side av inngangen, der var mer og dypere jord enn forventet.
Grov opp den døde rota av tidligere eiers klatrerose, måka på med mer god jord + rosegjødsel.
-
Klatrerose Heidelberg.
Plantasjen sier den blomstrer rikt (130 kroner). Symbolene på kortet sier normal vanning, normal gjødsling, sol/halvskygge, plantasjen garanti, vekstsone 1-4, 200 cm høyde og juni-september.
Planta i diger blå krukke med stein/leca under god jord, plasserte til venstre for hagestua. Er skeptisk - men hvis den overlever og oppfører seg pent i sommer, skal den få en petrmanent plass slik uti august tror jeg...
-
Søtkirsbær "Stella"
Middels stort tre, 450 kroner Plantasjen. Reklamen sier røde frukter (jeg trodde det var bær???) god smak, høsteklar først i august. Vinterherdighet H3-4.
Men det viktigste: Selvbestøvende.
Derfor kjøpte jeg også ett morelltre, som lar seg bestøve av Stella.
Det har lysere bær, jeg tror jeg skal kalle det - Stellan...
-
Nok for nå.
Det er like før jeg blir poetisk om peoner.
-
fredag 21. mai 2010
LOGG 21. mai 2010
Jeg kjøpte hus ved juletider.
Jeg innser at jeg har fått en flott hagemulighet på kjøpet.
*
Det foresvever meg at om noen år (uker) vil jeg ha glemt hva jeg faktisk gjorde med denne nye hagen min denne første våren.
Hele hageblogg-greia handler altså om at jeg selv trolig vil behøve å rekapitulere mine handlinger denne første våren på nytt bosted, så hvorfor ikke b(logge) her?
Ingen kommer til å lese det uansett, i alle fall ingen hage-eleverte.
Prosjektet er altså absolutt egoistisk betinget.
Jeg innser at jeg har fått en flott hagemulighet på kjøpet.
*
Det foresvever meg at om noen år (uker) vil jeg ha glemt hva jeg faktisk gjorde med denne nye hagen min denne første våren.
Hele hageblogg-greia handler altså om at jeg selv trolig vil behøve å rekapitulere mine handlinger denne første våren på nytt bosted, så hvorfor ikke b(logge) her?
Ingen kommer til å lese det uansett, i alle fall ingen hage-eleverte.
Prosjektet er altså absolutt egoistisk betinget.
Å hage, eller behage...
...det har alltid vært spørsmålet.
Ikke før nå har jeg hatt muligheten til mitt favorittvalg: Jatakk. Begge deler.
Kort sagt har jeg alltid hatet hagearbeid.
Plikter.
Oppgaver som vokser meg over hodet, mer for hver dag.
Ugress.
Svette.
Digre trær jeg glemte beskjære fire år på rad.
Grusganger på flere hundre kvadrat som må rakes med jernrive, fordi jeg ikke våger være politisk ukorrekt og bruke Round-Up.
To mål "naturtomt" midt i et middelklasse-villa-helvete.
-
Men nå: Nytt liv!
Ny hage.
Ny meg.
-
Det blir altså en hageblogg, trolig ikke jevnlig oppdatert men preget av den friheten en helt ny og myyyye mindre hage kan gi en
tidligere
hagehater
som
May...
Ikke før nå har jeg hatt muligheten til mitt favorittvalg: Jatakk. Begge deler.
Kort sagt har jeg alltid hatet hagearbeid.
Plikter.
Oppgaver som vokser meg over hodet, mer for hver dag.
Ugress.
Svette.
Digre trær jeg glemte beskjære fire år på rad.
Grusganger på flere hundre kvadrat som må rakes med jernrive, fordi jeg ikke våger være politisk ukorrekt og bruke Round-Up.
To mål "naturtomt" midt i et middelklasse-villa-helvete.
-
Men nå: Nytt liv!
Ny hage.
Ny meg.
-
Det blir altså en hageblogg, trolig ikke jevnlig oppdatert men preget av den friheten en helt ny og myyyye mindre hage kan gi en
tidligere
hagehater
som
May...
Abonner på:
Innlegg (Atom)