Jeg liker knollvekster, spesielt georginer. I 2002 kjøpte jeg 24 stykker for å kante en oppkjørsel, men jeg var ikke så hageglad på den tiden. Ingen ble tatt inn for vinteren.
Først nå er jeg klar for å ta ansvar for vekster som faktisk krever at jeg gidder å bry meg - også når høsten kommer. Jeg er gjentar ikke georgine-greia - men noen vil nok si at dette er enda tøffere :)
Flerfarget Ananaslilje -Eucomis bicolour. Planten er fra Sørafrika, mens skal trives når man lar den våkne innendørs i krukke. Den skal ha jevn fuktighet i næringsrik jord som gjødsles ofte. Når høsten kommer tas den inn, og når den visner og bladene gulner slutter man å vanne. Da settes den i kjelleren, og så kan man ta opp løken og plante den på nytt neste vår.
Denne kjøpte jeg på impuls, den så så fin ut på bildet!
Hyemnocallis (Persisk lije)
Når den er ferdigblomstra i høst må jeg huske å ta den inn i god tid før frosten, og klippe de gamle stilkne eca 10 cm fra knollen. Så skal de tørkes litt, og jordrester fjernes. De overvintrer mørkt og kjølig i kjelleren, dekket av torv. Til våren kan man sette esken med knollene på et kjølig og lyst sted, og vanne dem lett, står det i bruksanvisningen. Jeg har kjøpt to, så da lar jeg den ene stå sammen med den andre på den varme glassverandaen, mens den andre står på hjesterommet der det er kaldere.
(Og større sjanse for å bli glemt...)
Denne er en hemmelighet, foreløbig. En Kala-variant. Det vil si to varianter. Fargene skal være fantastiske, omtrent som navnet sier.
Zantedeschia "Burning Oil". 3 knoller i samme potte foreløbig.
Blir den så fin som jeg tror, skal dette bli
Årets BeHag
