...av grønne fingre og Lerumske lidenskaper



fredag 15. juni 2018

Camping-hage-logg

Kjære eventuelle lesar!

Dette er ein liten logg, mest til eige bruk, berre for å hugse kva eg sådde kvar.

Det kjem meir underhaldande innlegg etter kvart. Lovar!

Ruccola og reddik vart sådd 2. juni. Purren og chilien bak er kjøpt på gartneriet på Leikanger, 

15. juni måtte det tynnast. Desse "babyane" smakar kjempegodt! Eg
lar det stå att nokre litt tett, så kan eg tynne etter kvart. 

Stakkars bortskjemte svenskeplante frå økologisk utsal på Nesodden! "Den tåler ikke vind", sa dama. Sidan den kom i jorda her omlag 25. mai, har vi hatt åtte-ti rundar med ekstremvind. Kompisen ga opp, men denne lenar seg inntil campingvogna og blomstrar på trass!

Markjordbær og to typer sukkererter.
Den gamle nettingen fekk ein runde metallspray, og vart supertfint klatrestaiv opp etter stabbursveggen. Marias gamle keramikk-dragar held vakt, ikkje in brunsnegle å sjå så langt :)

Salvie, brønnkarse og timian kjøpt på Stedje gartneri. Ellers prøver eg å halde liv i butikk-urter,
men dei er nok ikkje skapt for det harde livet på husmannsplassen...




Plome-massakre

Den varme og solrike våren gjorde at plometrea fekk unna blomstring og knyting på ei veke i år. Alt no heng greinene tunge, og i dag tynna vi bort over halvparten.


Som ein drueklase! På tunne, unge greiner fjerna vi 75% av Viktoria-plomene.
Papan, Alfred, kan kunsten. 

Et nytt kapittel – hagen på Haugen



(Dette innlegget blir utvida med bildete og skildringar.)

Heime på Haugen var hage mest naudsynt matauk, heilt frå før far min vart fødd her på husmannsplassen i 1938. Dei få dyrkbare jordflekkane mellom all leire og stein vart brukt til å fø folka, mest på potet, gulrot, kål, purre. Framleis har vi rips, solbær, plommer, eple, rabarbra og ulike urter.

(Men bestemor Gjertrud likte blomar også, meir om det seinare).

mandag 10. mars 2014

Det går i frø :)

En tur til Sverige, og vips er våren offisielt åpnet! 


Kjøpte de "vanlige", for eksempel solsikker, sukkererter, salat, bondebønner - men også noen spennende sorter. Jeg bytter gjerne bort hvis du også har noe artig :)


Japansk humle klatrer raskt til over 4 meter. Den skal bli
fin oppetter utestua mi, tror jeg. 

Kalebassen er en stor slyngplante med fine blomster.
Fruktene tørkes, og så kan man lage instrumenter, skåler,
vaser og slikt av dem.




Mangold er en nydelig grønnsak, lett å dyrke. Stilkene kan brukes som asparges. Bladene er gode rå i salat, eller kokt som stuing, suppe eller i
vegetar-lasagne.




Ramsløk er slitsom, for den må spires og frostbehandles
året før dyrking. Tidligst neste år, altså. Noen som har stiklinger?

Stevia - den nydelige sukkerplanten.
Les mer om bruk et annet sted i bloggen her.

søndag 28. juli 2013

Opp-ned-tomat




Høyt henger de, og foreløbig er de ganske sure.

Men det er gøy å prøve andres hagetips, så forleden grov jeg opp en busktomatplante som sto litt for solfattig, stappa den med røttene (og stor jordklump) oppi en solid bærepose, og hang den.

Jeg la et lite lag ekstra jord øverst, for at det ikke skal tørke ut.

Nå skal jeg snu og vende på den slik at alle kanter får sol.

Dessuten slipper jeg å støtte opp, tomatene får ikke kontakt med jord, og skadededyr kommer ikke til.

Neste år blir det jammen BARE hengte tomater :)



Dessuten er den ganske dekorativ der den dingler - i alle fall etter at jeg trædde et gammelt putetrekk utenpå den blå nylonposen...


Utestua 26. juli 2013

Suksess & fiasko - sommer blir det uansett:)

Bondebønnene trives overalt! De gior god jordforbedring også, så jeg sådde noen i det gamle bokskapet der jeg egentlig skulle dyrke plukksalat, reddiker og annet som ellers lett får snegler og skadedyr.
Noen få hvitløksfedd hjelper også til å holde slikt unna, samtidig blir skuddene en ekstra smakfull "gressløk".




I år har jeg sådd kun spiselige blomster i et avgrenset bed. De fleste er nydelige og holdbare som snittblomster også, for eksempel kornblomst.



Mange av årets solsikker tålte ikke tørken da jeg dro bort en uke. Men disse røde vokste seg til, og blomstrer nå med hoder så store som en liten middagstallerken. 

Denne klatrerosen virket død. Heldigvis ventet jeg med å fjerne den, og sent i juni var det tegn til liv. Da kuttet jeg de døde greinene, og nå nær august har den strukket nye flotte grener. Men den har fått lus, akkurat som den andre halvt ihjelfrosne. Har lært at det ofte skjer når plantene er sårbare etter en hard vinter. Fjerner lus fra knoppene manuelt, pluss litt spruting med vann. Nøler med alle typer gift, men skal kanskje gi den en dash grønnsåpevann.
Håper den rekker å blomstre!



Georginene klarte seg bra :)


Irisen i forgrunnen har blitt traumatisert av garasjebygging, men blomstrer nå i slutten av juli.


De spiselige blomstene er vinnere. Lurer på om jeg burde ha gjødslet med hønsemøkk? Men er blitt advart mot å bruke det på vekster man skal spise.



mandag 20. mai 2013

2013 Logg 16. mai


Til slutt ble det jo vår...



Jeg blir nok aldri noen god hageblogger, men det er kjekt å kunne notere litt og sammenligne fra år til år. Derfor slenger jeg inn noen innlegg, av og til.

I år har alt vært forsinket - også våren.
Derfor har jeg forvokste solsikker, som ble sådd altfor tidlig på glassverandaen og neppe fått noen god start.

Blomkarsen fra fjorårets frø ser derimot sprek ut, den er på plass under kjøkkenvinduet og ved utestua.

En stokkrose fra Vaxtriket er plantet ved utestua, den sprudler.

Kirsbærtreet blomstret først 17. mai, da eksploderte sol & varme noen dager. Dette er bilder fra 16. mai:

Jordbærplantene har overlevd. Som belønning får de en neve gjødsel.




Jeg tok kvister fra en ukjent prydbusk ved garasjen, fordi den skulle beskjæres uansett, og stakk dem ned i en krukke for å lage "klatrebur" til sukkerertene. Det funka fint - bortsett fra at kvistene slo rot og truer med å ta all næring fra de stakkars ertene.


De to kiwiplantene (hann og hunn) har overlevd vinteren, og var overraskende tidlige til å sette skudd denne kalde våren. Nå klatrer de ivrig på gjerdet, blir spennende å se om de setter frukt denne andre sesongen. 

Ny jord, gjødslet. Klart for å så når det varme været blir mer stabilt. Det var fremdeles isklumper og tæle nederst i kassene da vi rensket dem 15. mai.


Maisen er sådd innendørs, men tilvennet lave temperaturer med åpne vinduer på glassverandaen de siste døgnene før utplanting. Fire planter testes, pluss at jeg skal så på stedet nå ca 23. mai. 


Johannesurt, eller Prikkperikum, har vært brukt i europeisk folkemedisin som et middel motsøvnvanskerdepresjon, angst og spenning. Urten har også blitt brukt ved fordøyelsesbesvær og urinveisinfeksjoner. Den røde oljen man får ved pressing av Johannesurt har blitt brukt på brannsår og mot ulike hudsykdommer.
Men OBS! Snakk med legen dersom du bruker andre medisiner, er gravid, eller går på P-piller.
Pelargonia - selve "bestemorblomsten". To har overlevd i kjelleren, to kjøpte jeg som bittesmå for 14 kroner på Vaxtriket i Strømstad. 


Et fikentre!
Det vil trolig ikke klare seg utendørs, men i første omgang vil jeg se hva som skjer i krukke. I følge gartneren på Vaxtriket bør det kunne gi frukt neste år - ja, kanskje allerede i sommer.
Rabarbraen 16. mai
Det gamle bokskapet var kattunge-lekeplass i fjor. Nå blir det tomater, slangeagurk, plukksalat, reddikker her. Tror at det blir fint, med glass over kan vekstene beskyttes mot eventuelt uvær den første tiden. To busktomater og en agurk fra gartnerutsalg på Rolfsøy er i jorden, sår vel resten nå ca 22-23. mai.


Uglene er ikke helt fornøyde med gartnerinnens innsats denne våren...

Georginer fra i fjor, røde og hvite, har overlevd i kjelleren.



Hagehortensiaen er svært robust. 








mandag 27. februar 2012

Avd. for skippertaksblogging 2: TABBEN(E)

Sommeren 2011 var preget av eksperimenter. De aller fleste gikk rett i dass :)  Som alltid før ble tomatene bare halvveis modne. Artisjokkene ble ikke modne i hele tatt. De få morellene fikk sopp og råte. Jeg kjøpte fem jordbærplanter, men de fikk for lite sol fordi jeg plantet dem for nær andre raskvoksende urter i den lille kjøkkenhagen min. Konklusjon: Der er uansett litt for lite sol til annet enn urter, salat, reddikker og løk/rotfruktplanter.

Squash/gresskarplantene ble sådd altfor sent. Til Halloween hadde jeg dermed slett ikke en overflod av digre flotte skulpturlykter, kun en ynkelig på størrelse med mitt eget hode.


I år skal jeg ikke ha slike planter, men i stedet prøve meg på jordskokk (i den stygge, trange bakhagen) og satse mer på belgfrukter og salatingredienser.

Avd. for skippertaksblogging 1: REFERAT

Ikke ett innlegg etter 4 juni i fjor *skamrødme*

Jeg vet hvorfor: om sommeren er det morsommere å være i hage enn å skrive om hage.
Jeg tok bilder, noterte i min analoge hagebok, jadda. Men blogging ble det altså ikke. Før nå.

Med en 360-app på iPhonen kan man lage slike rare bilder. Dette er hagen min, i "flat" versjon - omtrent som hvis man drar papiret av en globus og presser det flatt på et bord :)













I august var peonene avblomstra, og solsikkene bare halvveis utvokste. Den nye frøblandinga ga varierte solsikker i flere farger mellom gult-oransje-brunt, men ingen så diiiiiiigre som året før.


Fargerike og morsomme stauder som jeg kanskje finner igjen før hele bedet blir omkalfatret i april?



Snøbærtreet fra barndomsgården trives, - men vokser ganske sakte.


lørdag 4. juni 2011

Avis er best - også i hagen

Siden jeg er veldig lat, og hater kjedelig arbeid som luking, har jeg i flere år benyttet denne "avis-metoden". Nå var turen kommet til det jeg kaller trekanten, et bed ved innkjørselen som har grodd veldig til.
Man tar altså aviser, jo dårligere papir jo bedre - da er det nesten bare tremasse. Du kan teste ved å se hvor mye litt vann oppløser papiret - det bør gå i stykker ved minste berøring. Hvis det er mye og kraftig ugress river du bort det verste før du strør et lite lag sand (gjør jorden luftigere når papiret råtner) og væter godt med vann. Et tynt lag kjøpe-jord som er uten frø og ugress legges så på toppen, før du vanner igjen. Særlig fint er det når man sår vekster som ikke har så dype røtter, for eksempel plukksalat. Men også kraftigere vekster trives, de greier å trenge røttene ned gjennom papiret, mens underliggende ugress ikke greier spire opp.

Glansede magasiner og reklame kan ikke brukes.

Avisene råtner i løpet av en sesong eller to. Da kan man gjenta prosessen, men det er lurt å spa-vende skikkelig - fordi mye cellulosemasse kan gjøre joden for tett og tung.
På lengre sikt skal dette bedet planlegges til et riktig praktbed, med stauder og knollplanter i skjønn forening. Det hadde vært gøy med noe som klatret opp langs det japanske kirsbærtreet og blomstret ut over sommeren. Jeg vurderer en drueplante.

Skitten kropp, ren glede?

Jeg fatter ikke at folk med vanlige arbeidstider klarer å holde hagen sin fin! Selv har jeg jobbet veldig mye i det siste, og dessuten kan jeg skylde litt på været: det har blåst uvanlig mye, og nettene er kjølige.  Resultatet er at jeg ikke har klipt den ørlille plenen min en eneste gang før i går, og at kjøkkenhageprosjektene sto på glassverandaen jeg bruker som drivhus. Det har de ikke vondt av, har jeg tenkt, særlig fordi jeg lar et stort vindu stå åpent så de får en smak av 8-10 grader om natta.

Men så var det ingen vei utenom. Egentlig ville jeg starte med å klippe gress, men fordi min bensindrevne kantklipper bråker så veldig syntes jeg ikke at Kristi Himmelfart var rette dagen likevel. Men her er plenty annet som haster, det første jeg gjorde var å få jordbærplantene på plass- til venstre ved rabarbraen.

Jordbærene har startet blomstringen i eksil innendørs, de store pottene fungerte bra så lenge man passer på at det er skikkelige hull i bunnen slik at vannet ikke samler seg. To Coronas og to Senga Sengana skal testes, begge kjøpt i EU.


Jeg sådde noen sukkererter også i drivhuset, nå er de kraftige og ca 10 cm høye. De ble plantet mellom solsikkene ved utestua, jeg tenker at de kanskje kan bruke dem som "klatrestativ" etterhvert. Noen ble sådd på friland ved husveggen der Hortensiaen står, de er ikke så livlige - trolig litt for lite sol og varme til nå.


Den vesle kjøkkenhagen er spadd opp, og jeg har tilsatt noe mer hagejord. Rabarbraen i hjørnet er vakker, med helt gjennomrøde stilker som allerede er prøvesmakt i en herlig liten dessert for to *(oppskrift nedenunder) Nå har jeg satt to gresskarplanter og to artisjokkplanter ved siden av den, i bakkant av bedet. Jeg vet at gresskar trenger mye næringsrik jord og vann, mens artisjokken liker mer sandete forhold. Prøvde å tilfredsstille begge ved å blande sand og litt singel under artisjokkene.

Ruccolaen fra i fjor har overvintret! Den danner nå en tett kanting, jeg har faktisk spadd opp noen av plantene fordi den rett og slett blir litt for voldsom. Smaken er svært sterk, så den må brukes med omhu i salater. Det er lett å skjønne at vi her i nord kaller den sennepskål. Nå skal den få stå til litt beskyttelse mot en ny rand der jeg har sådd reddiker og plukksalat. Det er kanskje litt lite sol der, for tujahelvetet skygger ganske mye. Men jeg har i alle fall beskyttet mot ugressvekst undenfra, la våte aviser og litt sand under den nye jorden før jeg sådde. (se eget innlegg hvis du også er lat og hater luking)


Det ble for mange gresskarplanter.
Som nødløsing flerra
jeg opp en sekk hagejord
og satte tre planter i den. Jeg laget hull
i bunnen slik at plantene ikke drukner.
Steviaen er blitt et lite tre siden den overvintret i kjelleren, og det er spennende å se hva som skjer med den nå. Det virker som om det er lett å få stiklinger til å danne røtter, og det er morsomt siden mange vil ha avleggere av denne fine matplanten. (Se tidligere blogginnlegg her for mer info)

Lakris nam-nam

Ettårige Tagetes Lucida (Sweet Marigold) er en lakris-duftende mellomting mellom det vi kaller fløyelsblomdt og estragon. Den er dermed nyttig på mange måter: Man kan bruke den på samme måte som urten estragon, for eksempel i beranisesaus. Bladene kan også spises som salat, de har en svak anis-smak. 
 
Stendemose er et bra merke, de bruker ikke sprøytemidler på sine spiselige planter og urter. Kjøpt i Sverige. (stendemose.dk)

Så var de liljene, da

Det er bare å innrømme at kala/liljeknollene jeg satte i vinter er blitt feilbehandlet.
Så ille er det at jeg tror ikke en gang det lokale sykehuset ville gjort det verre...


Første blomst av denne persiske liljen er sprunget ut, innendørs. Jeg har latt dem spire for tidlig, og kanskje også for varmt.  Derfor har de brukt alle kreftene sine på å strekke seg mot lyset. Både i glassveranda/drivhuset og senere kjøkkenvinduet har de sett ganske glade ut, men så brått ser jeg at blomsterstengelen er altfor lang og spinkel. I dag plantet jeg dem ut likevel, selv om trekantbedet under det japanske kirsbærtreet ikke er ferdig luket/ryddet/preparert, ville jeg ha liljene i den gode dype jorden langs kanten mot utestua.


Kalaen og den ene perserliljen har stått i samme digre potte, og klamret seg til hverandre. Jeg lot dem forbli sammen, prøvde å behandle de lange hvite røttene forsiktig da jeg ga dem et nytt hjem ved peonen.  Tenker at når den er avblomstra blir det vakkert med de majestetiske liljene.

Hvis de overlever og blomstrer, da. Noen av de laaaange bladene fikk en knekk, jeg antar det ikke hjelper i hele tatt å støtte dem opp. Men jeg gjorde det likevel, det er jo min skyld at de ble slik.

Med klump i halsen kutta jeg den eneste blomsterstengelen, den har en flott blomst - og flere knopper som neppe vil bli til noe i en vase vann :(