To mysterier oppklart! Ett gjenstår.

Jeg spurte på Fabcebook, og fikk svar på mystiske planter i hagen. Har jo bare bodd her siden jul, så denne våren og sommeren var spennende.  Nå vet jeg hva dette er:

Strandvindelen gror overalt, jeg trodde ikke mine egne øyne når den viklet seg rundt en pinne og vokste med minst ti centimeter på et døgn eller to! Og den digre planten med blad så store som suppeboller gjemmer seg på et ganske rått og solfattig sted inntil støygjerdet. Men nå får den høye lilla klokkeaktige blomster, og den heter altså Hosta 'August Moon'

Men hva er dette for en lilje?

Ynkelig liten "pornoblomst"

Løytnantshjerte (Dicentra spectabilis) er en staude med et uvanlig plantenavn. Det verserer forskjellige historier om hvordan planten fikk navnet sitt.


Denne fant jeg på nrk.no sine flotte hagesider - løp & les :)

Den ser ynkelig ut, døden nær, var priset ned til 12 norske kroner, - så jeg raska den med meg av mitt gode hjerte...
Skal nå plante den i utkanten av mitt planlagte staudebed ved innkjørselen.

Hva er galt med oliventreet?

Det står i en potte, og har bodd hos meg siden før jeg flyttet ved juletider. Det er mulig det fikk en smell av kulde under flyttingen. Og at jeg lot det tørke for mye i vinter. Og at jeg tok det ut for tidlig, før nettene ble milde nok.

Men jeg trodde oliventre var en av de mest hardføre middelhavsvekstene?

Det står i ganske sandete jord, slik det visstnok skal. Men kanskje ikke dypt nok?
Tuppen på alle bladene ble i alle fall gule, først nå ser jeg at de nye bladene er grønne og friske. Er faren over? Jeg hadde håpet det skulle blomstre igjen...

Sjeldne fra sjefen

Min sjef Anne er pasjonert hage-elsker, og en ettermiddag kom hun med gavepose :)

Hun har selv dyrket frem disse, som jeg forsto er spesielle:

Stjernetjæreblomst (Lychnis Arkwrightii) kalles også Vesuvius - og minner meg veldig om de rosa tjæreblomstene mormor advarte mot da jeg var liten. Man fikk et klissete, stinkende stoff på hendene og (Gud forby) i håret.

Da var det rett i sinkbaljen på tunet hjemme på Lerumgården.

Hvit Purpursolhatt (Echinaecea Purpura Alba) er en selvmotsigelse. Det blir spennende å se hva denne lille saken blir når den blir stor. Foreløbig lar jeg dem stå i potter, for jeg planlegger et staudebed under det japanske kirsbærtreet, mellom pionene. Der tenker jeg å lage et kupert lite landskap med steiner, keramikk-krukker (japp, noen hjemmelagede - angrer nå på at jeg kasta de stygge tingene jeg laget i verkstedet)

Det er denne planten alle tar dråper av fordi de tror den virker mot forkjølelse og influensa. Bare tull.

Hage-Harrytur til Strømstad

For å si det først: Det er mulig jeg har forbrutt meg, men jeg tror det er lov å kjøpe planter i Sverige. Hvis ikke, må jeg bare si: La vær!
Alt du går glipp av er massevis av spennende sorter til veldig lave priser...

Det er egentlig for sent på året hvis jeg skal tenke mat-auk. Men spiselige planter er en favoritt, så i tillegg til rar "banan-chili", dverg-rabarbra og to drueplanter plukka jeg med meg noen skikkelige go´biter:

Kardemomme   Wasabi   Hvitløkfiol  Pandanus

Skal legge ut detaljbilder etterhvert. Kanskje.

Kardemommeplanten (Elettaria cardamomum) har jeg aldri sett i salg før.  Den er opprinnelig en diger busk på opptil 5 meter, som vokser i monsunområder som syd i India.  Det er er frøene som males til det krydderet de fleste kjenner.

Man kan bruke unge blader i salat. Jeg smakte på et, men den smaker ikke så godt som den lukter. Skal likevel være god i supper og wok-retter.

Men duften! Bare den lille stakkaren jeg kjøpte (ca 15 cm høy) dufter så deilig at jeg kan kjenne streif av det inn gjennom kjøkkenvinduet noen ganger.

Den skal stå lyst, men er ikke glad i brennende sol. Den tåler lett tørke, og må i hus før nattetemperaturene synker under 5 grader.

Wasabia Japonica har store runde blader, men det er røttene man maler når man skal lage den grønne massen de fleste kjenner fra sushi-restauranter. Jeg har tenkt å la den stå til sent i høst, så får vi se hvor mye røtter den lille stakkaren utvikler. Bladene smaker helt klart wasabi, men likevel mildt. De er nok helt supre om man forveller dem og så lager sushi ved å rulle strimler av dem rundt fisk eller kamskjell!  Skal prøves.

Tulbaghia Violcea døper jeg Hvitløkfiol :)  Den får rosa blomster mellom sine tynne, stive hvitløkduftende blader. Det er en sørafrikansk løkplante, som er 100% spiselig. Blomster og blader er bra i salat, og den sies å holde skadedyr borte fra hagen. Ja, kanskje vampyrer også...selv om hvitløkduften er søtlig og svak.

Pandanus Amaryllifolius er en palmetype som kan bli 1,5 meter høy. Bladene er intenst grønne. Den brukes mye som smaksforsterker og skal være spesielt god i jasminris, - som den klassiske thai-retten Pandankylling. Da viker man bladene rundt kyllingen og frityrsteker den.

Bladene er gode i kokosdrinker også, sies det, og i wok. Skal prøves!

*

Jeg vet ikke hvor langt ut på høsten disse plantene tåler norsk klima, men har betsemt at jeg skal være tidlig ute. Et rom i huset blir lite brukt, den lyse og fine glassverandaen. Der skal det bli "gartneri" :)

Det herlige forbudte grønne stoffet :)

Jeg har dyrket denne planten en sommer før, i Hallingdal. Selvsagt fant jeg info på nett, og strevde fælt for å skaffe en stikling. Den vokste kjempefint uten særlig stell, og da jeg etter noen prøvesmakinger innså at det var en særdeles kraftig vekst jeg hadde fått frem, skjønte jeg at dette kunne revolusjonere min hverdag og løse noen helseproblemer...

Nei, det var ikke denne...kødda :)

                                                      Men denne!

Stevia Rebaudania er mye dyrket i østen, fordi den gir et søtningsstoff 300 ganger sterkere enn sukker - men uten kalorier og uten negativ innvirkning på insulinbalansen. Den kan derfor fint brukes av diabetikere - og folk på no-carb dietter :)

Planten er lovlig å dyrke til eget bruk, men ikke godkjent for masseproduksjon i Europa/USA. Noen sier dette er på grunn av sterk lobbyvirksomhet fra den tradisjonelle sukkerindustrien.

Jeg kjøpte 5 stykker da jeg kom over den på et svensk hagesenter. De får nå litt ulike vekstvilkår, bare for å teste hva den liker best. En i kjøkkenvinduskarmen, to i et rikt gjødsla ute-potte, en plantet på friland (må inn om vinteren) - og en skal jeg gi bort.

Blir de veldig frodige, skal jeg eksperimentere med å lage marmelader av stevia + frukt/bær. Et helt nytt Lerumsk syltetøykonsept!