Snart er det Halloween

Og da skal ungene mine få noe de alltid har ønsket seg: Digre, utskårne gresskar med lys inni.  Kanskje. Slik ser de ut nå:

De står i glassverandaen,
der det er varmt og lunt til langt ut i oktober.
Så kanskje blir gresskarene store?


Neste vår skal jeg kanskje kaste ut sofa og slikt og bare ha drivhus her...

Avd. for skippertaksblogging nr. 3: URTE-FLEKK (m/ill.)

Jeg vil ha mye spiselig i hagen. 

(Dessuten var gressflekken ikke en gang søskenbarn av en plen. )

Så jeg grov en halvsirkel, fjerna overraskende mye stein, putta våte avis-sider i bånn (for å slippe at gammalt ugress nedkjemper det jeg sår) og måka tre-fire sekker god ny jord på toppen.

Så var det bare å ta seg en liten shoppingtur. 

For the record: Jeg syns tuja er stygt, men ikke søren om jeg river dem bort i år. 

I stedet har jeg plantet solsikker mellom dem, og håper de fungerer som klatrestativ. 

(Kanskje ryker de neste år, hvis jeg gidder bygge en fiiiiiin le-vegg av flettet piletre eller lignende.)  

Så var det frem med tegnesaker, for her skal (b)loggføres må vite! 

Jeg ville aldri husket alt jeg planter uten et slags notatsystem. Tenker at denne kan jeg oppdatere i Photoshop, bare å legge på nye layers etterhvert som det *krmt, håper jeg* vokser til:

Har allerede sådd en stripe japansk sennepssalat innerst, og plantet noen stiklinger fra egne gamle busker av lavendel, rosmarin, timian og skårakonge (en vestlandsk art av timian). De tomme feltene er under vurdering. Kanskje blir det ingenting, for jeg har sådd plukksalat et annet sted. Det er nok for sent for direktesåing av alle typer rotplanter som rødbete, gulrot, hvitnepe etc. 

Men kanskje jeg kjøper noe hagejordbær :)

Avd. for skippertaksblogging nr. 2: TRØBBEL I PARADIS

Bladlus.
Jaha. Det måtte jo skje.

Jeg vet heldigvis hva man gjør når rosene ser slik ut, med masse hvite prikker:

(For det har jeg lært av bestemor. Først spyle med kaldt vann. Så blande grønnsåpe naturell som om man skal vaske et møkkete gulv. Helle blandingen på en nyvaska Juf Glasspray-flaske, og dusje skikkelig. Særlig på knoppene. )











Men hvis denne hadde gjort jobben sin, slapp jo jeg...

Avd. for skippertaksblogging nr. 1: PEONENE

...men heldigvis har jeg jo skjønt at Hage - det handler om daglig age...

Det ser ikke så galt ut.

Her er noen oppdateringer, og jeg starter med starten:

Peonen som er hovedbilde her på bloggen er blitt voksen!

Det er umulig å beskrive duften, det fantastiske synet av to digre busker med en overflod av hvite blomster. Hver dag tenkte jeg at nå...nå!

NÅ!!

er de aller best å fotografere.

Da inntraff to ting:
Et regnvær.
Og min kjære Nikon D70 som døde samme natt, trolig i sympati med peonene.

Regnet hadde gjort de vakre hvitrosa hodene uutholdelig tunge for de stakkars stilkene. Dermed knakk de akkurat over støtteanordningene jeg så omsorgsfullt hadde plassert under de allerede vaklende plantene.

Dagen etter tørka jeg tårer, kutta tre digre buketter med tunge blomster, og banka på døra hos tre naboer jeg ikke kjenner så godt. I tillegg fikk en venninne overraskende besøk av denne blomsterpike, pluss at jeg satte den aller vakreste peonen i en lav skål på resepsjonsdisken hos vår kjære Kari i NRK Østfold.

Etter at jeg hadde kutta av 3/4 av blomstene så peonene slik ut 3. juli: