Tilbakeblikk

Roser fra barndommens dal 

- mer nostalgisk kan det vel ikke bli?

Jeg fikk to rose-stiklinger av min gamle trillepike Gunnborg i Fardal. Den ene vet vi ikke hva heter, men det er en gul, duftende klatrerose med fylte blomster. Den er fra samme rot som vokste i min farmors hage, og som var ganske gammel da jeg ble født i 1965. Jeg har plantet den på et lunt sted ved inngangspartiet. Den ser omtrent slik ut:

I tillegg fikk jeg denne, som også har vokst på min barndoms lille gård. Den heter Maudens blush, og roten er minst 65 år gammel. Gunnborgs mor fikk også denne av min farmor. Jeg plantet den til venstre for inngangen på utestua.

Min far, som kom på besøk i fjor sensommer, hadde også med seg en buskplante av jeg pleide å kalle snøballtre. (Den heter ikke det, den heter Symphoricarpos rivularis. ) 

Da jeg var liten pleide vi plukke bærene og trampe på dem, fordi det smalt så fint. Jeg husker at jeg også smakte på dem, men spyttet fort ut - de er bitre og sure. (Hvis et mindre intelligent barn likevel truer i seg mer enn 5-6 bær bør man kontakte lege, de er litt giftige.)


Den er plantet ved det lave gjerdet ved porten, oppe på terrasseflekken.

Tilbakeblikk 2

Det er ikke for sent å summere sensommer og høst - da man ikke blogget selv om man burde.

Solsikkene ble fantastiske, opp til 4 meter høye ved utestua og i den feite jorden ved inngangspartiet.

 "Høstens dronning" fikk jeg av min søste, som nok liker den bedre enn jeg. Men den har fått sin plass,  ved steintrappa opp mot terrassen.

 Magnoliatreet er nydelig, og får vakre høstfarger. Gleder meg til det blomstrer på bar kvist igjen, kanskje allerede i mars/april.

Denne beskjedne rosen sto klemt inne under klatrehortensiaen, men den satte knopper til langt ut i oktober.

 Fargerik og brutal klatreplante, som jeg trodde het villvin. Kan man lage vin av bærene, tro?

 Mange tomater ble aldri modne, selv om noen ble røde da jeg lot dem ligge lyst i vinduskarmen. De grønne ble OK chutney, som jeg desverre laget litt for søt på grunn av overdreven bruk av tørkede fikner...

Nytt år, nye skippertak

Selvsagt hadde jeg tenkt å blogge utover sensommer og høst, en av de fineste tidene i hagen. Men nei. Jeg noterte litt i en helt analog hage-dagbok, tok noen fantastiske bilder av solsikkene mine i ulike stadier av dødsprosessen - og dett var dett.

Nå har jeg begynt å tenke på alt det spennende jeg skal prøve ut kommende vår. Jeg besøkte Vaxtriket i Strømstad, hadde håpet de hadde frøtilbudet på stell. Men nei. Ikke før april starter salget hos de vanlige hagesentere/butikker. Siden jeg måtte vente litt på min sjåfør, gikk jeg likevel gjennom hele frø-reolen. Og YESS - et funn!

RAMSLØK er en gammel skandinavisk krydderplante, den vokser stort sett i strandkanter lamgs mildere strøk av kysten vår.

Den må faktisk sås akkurat nå,  januar! Frøene skal nemlig ha en kuldeperiode på noen uker etter at de har fått ligge grunt i lett jord i stuetemperatur et par uker. På pakka står det at de da skal ha 4-6 uker et sted med temperatur mellom -4 og +4 grader. Det skulle gå bra i det kaldeste rommet i kjelleren min. Og så er de klar til å settes i egne potter slik 20. mars, for så å få vokse videre i det lille "drivhuset" jeg denne våren skal innrede bygge på glasseverandaen vi aldri bruker. Da kan plantene settes ut på et fuktig, gjerne ikke altfor lyst sted i hagen. Det blir perfekt i bakhagen, - jeg tenker akkurat ved nedløpet fra takrennene der jorden ofte er fuktig.

Jeg er altså veldig tent på å dyrke spiselige vekster i min lille hage. Prydelige blomster er OK, men jeg liker det litt røft og vilt og frodig.
Bladene av ramsløk kan brukes som gressløk, den smaker svakt av hvitløk. Røttene er kraftige på smak, mye mer sammensatt og spennende enn vanlig (hvit)løk. De er supre å sylte eller lage hermetisk puree av. Gurglevann av ramsløk virker på halsbetennelser, og det skulle ikke meg forundre om den også er fin i min tradisjonelle salve av groblad, einer, pepper etc. (hemmelig oppskrift, kurerer alle såre og sprukne lepper)

Årest første hage-jobb er gjort, nå er disse sådd. (Jeg sparte halvparten av frøene for frilandssåing til høsten. )

Og nå skal jeg lage et innlegg om alt jeg forsømte å blogge om i fjor...