...av grønne fingre og Lerumske lidenskaper



lørdag 4. juni 2011

Avis er best - også i hagen

Siden jeg er veldig lat, og hater kjedelig arbeid som luking, har jeg i flere år benyttet denne "avis-metoden". Nå var turen kommet til det jeg kaller trekanten, et bed ved innkjørselen som har grodd veldig til.
Man tar altså aviser, jo dårligere papir jo bedre - da er det nesten bare tremasse. Du kan teste ved å se hvor mye litt vann oppløser papiret - det bør gå i stykker ved minste berøring. Hvis det er mye og kraftig ugress river du bort det verste før du strør et lite lag sand (gjør jorden luftigere når papiret råtner) og væter godt med vann. Et tynt lag kjøpe-jord som er uten frø og ugress legges så på toppen, før du vanner igjen. Særlig fint er det når man sår vekster som ikke har så dype røtter, for eksempel plukksalat. Men også kraftigere vekster trives, de greier å trenge røttene ned gjennom papiret, mens underliggende ugress ikke greier spire opp.

Glansede magasiner og reklame kan ikke brukes.

Avisene råtner i løpet av en sesong eller to. Da kan man gjenta prosessen, men det er lurt å spa-vende skikkelig - fordi mye cellulosemasse kan gjøre joden for tett og tung.
På lengre sikt skal dette bedet planlegges til et riktig praktbed, med stauder og knollplanter i skjønn forening. Det hadde vært gøy med noe som klatret opp langs det japanske kirsbærtreet og blomstret ut over sommeren. Jeg vurderer en drueplante.

Skitten kropp, ren glede?

Jeg fatter ikke at folk med vanlige arbeidstider klarer å holde hagen sin fin! Selv har jeg jobbet veldig mye i det siste, og dessuten kan jeg skylde litt på været: det har blåst uvanlig mye, og nettene er kjølige.  Resultatet er at jeg ikke har klipt den ørlille plenen min en eneste gang før i går, og at kjøkkenhageprosjektene sto på glassverandaen jeg bruker som drivhus. Det har de ikke vondt av, har jeg tenkt, særlig fordi jeg lar et stort vindu stå åpent så de får en smak av 8-10 grader om natta.

Men så var det ingen vei utenom. Egentlig ville jeg starte med å klippe gress, men fordi min bensindrevne kantklipper bråker så veldig syntes jeg ikke at Kristi Himmelfart var rette dagen likevel. Men her er plenty annet som haster, det første jeg gjorde var å få jordbærplantene på plass- til venstre ved rabarbraen.

Jordbærene har startet blomstringen i eksil innendørs, de store pottene fungerte bra så lenge man passer på at det er skikkelige hull i bunnen slik at vannet ikke samler seg. To Coronas og to Senga Sengana skal testes, begge kjøpt i EU.


Jeg sådde noen sukkererter også i drivhuset, nå er de kraftige og ca 10 cm høye. De ble plantet mellom solsikkene ved utestua, jeg tenker at de kanskje kan bruke dem som "klatrestativ" etterhvert. Noen ble sådd på friland ved husveggen der Hortensiaen står, de er ikke så livlige - trolig litt for lite sol og varme til nå.


Den vesle kjøkkenhagen er spadd opp, og jeg har tilsatt noe mer hagejord. Rabarbraen i hjørnet er vakker, med helt gjennomrøde stilker som allerede er prøvesmakt i en herlig liten dessert for to *(oppskrift nedenunder) Nå har jeg satt to gresskarplanter og to artisjokkplanter ved siden av den, i bakkant av bedet. Jeg vet at gresskar trenger mye næringsrik jord og vann, mens artisjokken liker mer sandete forhold. Prøvde å tilfredsstille begge ved å blande sand og litt singel under artisjokkene.

Ruccolaen fra i fjor har overvintret! Den danner nå en tett kanting, jeg har faktisk spadd opp noen av plantene fordi den rett og slett blir litt for voldsom. Smaken er svært sterk, så den må brukes med omhu i salater. Det er lett å skjønne at vi her i nord kaller den sennepskål. Nå skal den få stå til litt beskyttelse mot en ny rand der jeg har sådd reddiker og plukksalat. Det er kanskje litt lite sol der, for tujahelvetet skygger ganske mye. Men jeg har i alle fall beskyttet mot ugressvekst undenfra, la våte aviser og litt sand under den nye jorden før jeg sådde. (se eget innlegg hvis du også er lat og hater luking)


Det ble for mange gresskarplanter.
Som nødløsing flerra
jeg opp en sekk hagejord
og satte tre planter i den. Jeg laget hull
i bunnen slik at plantene ikke drukner.
Steviaen er blitt et lite tre siden den overvintret i kjelleren, og det er spennende å se hva som skjer med den nå. Det virker som om det er lett å få stiklinger til å danne røtter, og det er morsomt siden mange vil ha avleggere av denne fine matplanten. (Se tidligere blogginnlegg her for mer info)

Lakris nam-nam

Ettårige Tagetes Lucida (Sweet Marigold) er en lakris-duftende mellomting mellom det vi kaller fløyelsblomdt og estragon. Den er dermed nyttig på mange måter: Man kan bruke den på samme måte som urten estragon, for eksempel i beranisesaus. Bladene kan også spises som salat, de har en svak anis-smak. 
 
Stendemose er et bra merke, de bruker ikke sprøytemidler på sine spiselige planter og urter. Kjøpt i Sverige. (stendemose.dk)

Så var de liljene, da

Det er bare å innrømme at kala/liljeknollene jeg satte i vinter er blitt feilbehandlet.
Så ille er det at jeg tror ikke en gang det lokale sykehuset ville gjort det verre...


Første blomst av denne persiske liljen er sprunget ut, innendørs. Jeg har latt dem spire for tidlig, og kanskje også for varmt.  Derfor har de brukt alle kreftene sine på å strekke seg mot lyset. Både i glassveranda/drivhuset og senere kjøkkenvinduet har de sett ganske glade ut, men så brått ser jeg at blomsterstengelen er altfor lang og spinkel. I dag plantet jeg dem ut likevel, selv om trekantbedet under det japanske kirsbærtreet ikke er ferdig luket/ryddet/preparert, ville jeg ha liljene i den gode dype jorden langs kanten mot utestua.


Kalaen og den ene perserliljen har stått i samme digre potte, og klamret seg til hverandre. Jeg lot dem forbli sammen, prøvde å behandle de lange hvite røttene forsiktig da jeg ga dem et nytt hjem ved peonen.  Tenker at når den er avblomstra blir det vakkert med de majestetiske liljene.

Hvis de overlever og blomstrer, da. Noen av de laaaange bladene fikk en knekk, jeg antar det ikke hjelper i hele tatt å støtte dem opp. Men jeg gjorde det likevel, det er jo min skyld at de ble slik.

Med klump i halsen kutta jeg den eneste blomsterstengelen, den har en flott blomst - og flere knopper som neppe vil bli til noe i en vase vann :(

Forplantningslære for dummies

Fruktbarhet handler om bier og blomster. Det vet jo enhver seksåring.
Noe annet de fleste som kan lese vet, er at man alltid må lese - den lille skriften

Det gjelder jo i alle livets sammenhenger - og jeg burde selvsagt også husket det da jeg kjøpte en kiwi-plante.




Som ekte odelsjente av frukt/bærdyrkere vet jeg jo at mange arters bestøvning er avhengig av at man har hann- og hunnplanter. Men her er jeg, med en håndsmuglet Actinidia arguta "Ken´s Red" - som på tross av navnet er en hunnplante!


Kiwi er en klatreglad plante, omtrent som klematis. Den har fått plass inntil denne lune steinmuren, men der får den nok ikke sol før utpå dagen. Vel, det hjelper jo ikke uansett så lenge jeg ikke får tak i en partner til denne stakkars single "damen".
Den liker næringsrik jord og skal holdes fuktig. Den gir frukt 1-3 år etter utplanting. På etiketten står det tydelig at den tåler -25 grader, da ble jeg så begeistret at jeg selvsagt overså det viktigste: "Skal bestøves av en hannplante".
Da er det vel bare å starte jakten på en slik...