...av grønne fingre og Lerumske lidenskaper



lørdag 4. juni 2011

Avis er best - også i hagen

Siden jeg er veldig lat, og hater kjedelig arbeid som luking, har jeg i flere år benyttet denne "avis-metoden". Nå var turen kommet til det jeg kaller trekanten, et bed ved innkjørselen som har grodd veldig til.
Man tar altså aviser, jo dårligere papir jo bedre - da er det nesten bare tremasse. Du kan teste ved å se hvor mye litt vann oppløser papiret - det bør gå i stykker ved minste berøring. Hvis det er mye og kraftig ugress river du bort det verste før du strør et lite lag sand (gjør jorden luftigere når papiret råtner) og væter godt med vann. Et tynt lag kjøpe-jord som er uten frø og ugress legges så på toppen, før du vanner igjen. Særlig fint er det når man sår vekster som ikke har så dype røtter, for eksempel plukksalat. Men også kraftigere vekster trives, de greier å trenge røttene ned gjennom papiret, mens underliggende ugress ikke greier spire opp.

Glansede magasiner og reklame kan ikke brukes.

Avisene råtner i løpet av en sesong eller to. Da kan man gjenta prosessen, men det er lurt å spa-vende skikkelig - fordi mye cellulosemasse kan gjøre joden for tett og tung.
På lengre sikt skal dette bedet planlegges til et riktig praktbed, med stauder og knollplanter i skjønn forening. Det hadde vært gøy med noe som klatret opp langs det japanske kirsbærtreet og blomstret ut over sommeren. Jeg vurderer en drueplante.

Skitten kropp, ren glede?

Jeg fatter ikke at folk med vanlige arbeidstider klarer å holde hagen sin fin! Selv har jeg jobbet veldig mye i det siste, og dessuten kan jeg skylde litt på været: det har blåst uvanlig mye, og nettene er kjølige.  Resultatet er at jeg ikke har klipt den ørlille plenen min en eneste gang før i går, og at kjøkkenhageprosjektene sto på glassverandaen jeg bruker som drivhus. Det har de ikke vondt av, har jeg tenkt, særlig fordi jeg lar et stort vindu stå åpent så de får en smak av 8-10 grader om natta.

Men så var det ingen vei utenom. Egentlig ville jeg starte med å klippe gress, men fordi min bensindrevne kantklipper bråker så veldig syntes jeg ikke at Kristi Himmelfart var rette dagen likevel. Men her er plenty annet som haster, det første jeg gjorde var å få jordbærplantene på plass- til venstre ved rabarbraen.

Jordbærene har startet blomstringen i eksil innendørs, de store pottene fungerte bra så lenge man passer på at det er skikkelige hull i bunnen slik at vannet ikke samler seg. To Coronas og to Senga Sengana skal testes, begge kjøpt i EU.


Jeg sådde noen sukkererter også i drivhuset, nå er de kraftige og ca 10 cm høye. De ble plantet mellom solsikkene ved utestua, jeg tenker at de kanskje kan bruke dem som "klatrestativ" etterhvert. Noen ble sådd på friland ved husveggen der Hortensiaen står, de er ikke så livlige - trolig litt for lite sol og varme til nå.


Den vesle kjøkkenhagen er spadd opp, og jeg har tilsatt noe mer hagejord. Rabarbraen i hjørnet er vakker, med helt gjennomrøde stilker som allerede er prøvesmakt i en herlig liten dessert for to *(oppskrift nedenunder) Nå har jeg satt to gresskarplanter og to artisjokkplanter ved siden av den, i bakkant av bedet. Jeg vet at gresskar trenger mye næringsrik jord og vann, mens artisjokken liker mer sandete forhold. Prøvde å tilfredsstille begge ved å blande sand og litt singel under artisjokkene.

Ruccolaen fra i fjor har overvintret! Den danner nå en tett kanting, jeg har faktisk spadd opp noen av plantene fordi den rett og slett blir litt for voldsom. Smaken er svært sterk, så den må brukes med omhu i salater. Det er lett å skjønne at vi her i nord kaller den sennepskål. Nå skal den få stå til litt beskyttelse mot en ny rand der jeg har sådd reddiker og plukksalat. Det er kanskje litt lite sol der, for tujahelvetet skygger ganske mye. Men jeg har i alle fall beskyttet mot ugressvekst undenfra, la våte aviser og litt sand under den nye jorden før jeg sådde. (se eget innlegg hvis du også er lat og hater luking)


Det ble for mange gresskarplanter.
Som nødløsing flerra
jeg opp en sekk hagejord
og satte tre planter i den. Jeg laget hull
i bunnen slik at plantene ikke drukner.
Steviaen er blitt et lite tre siden den overvintret i kjelleren, og det er spennende å se hva som skjer med den nå. Det virker som om det er lett å få stiklinger til å danne røtter, og det er morsomt siden mange vil ha avleggere av denne fine matplanten. (Se tidligere blogginnlegg her for mer info)

Lakris nam-nam

Ettårige Tagetes Lucida (Sweet Marigold) er en lakris-duftende mellomting mellom det vi kaller fløyelsblomdt og estragon. Den er dermed nyttig på mange måter: Man kan bruke den på samme måte som urten estragon, for eksempel i beranisesaus. Bladene kan også spises som salat, de har en svak anis-smak. 
 
Stendemose er et bra merke, de bruker ikke sprøytemidler på sine spiselige planter og urter. Kjøpt i Sverige. (stendemose.dk)

Så var de liljene, da

Det er bare å innrømme at kala/liljeknollene jeg satte i vinter er blitt feilbehandlet.
Så ille er det at jeg tror ikke en gang det lokale sykehuset ville gjort det verre...


Første blomst av denne persiske liljen er sprunget ut, innendørs. Jeg har latt dem spire for tidlig, og kanskje også for varmt.  Derfor har de brukt alle kreftene sine på å strekke seg mot lyset. Både i glassveranda/drivhuset og senere kjøkkenvinduet har de sett ganske glade ut, men så brått ser jeg at blomsterstengelen er altfor lang og spinkel. I dag plantet jeg dem ut likevel, selv om trekantbedet under det japanske kirsbærtreet ikke er ferdig luket/ryddet/preparert, ville jeg ha liljene i den gode dype jorden langs kanten mot utestua.


Kalaen og den ene perserliljen har stått i samme digre potte, og klamret seg til hverandre. Jeg lot dem forbli sammen, prøvde å behandle de lange hvite røttene forsiktig da jeg ga dem et nytt hjem ved peonen.  Tenker at når den er avblomstra blir det vakkert med de majestetiske liljene.

Hvis de overlever og blomstrer, da. Noen av de laaaange bladene fikk en knekk, jeg antar det ikke hjelper i hele tatt å støtte dem opp. Men jeg gjorde det likevel, det er jo min skyld at de ble slik.

Med klump i halsen kutta jeg den eneste blomsterstengelen, den har en flott blomst - og flere knopper som neppe vil bli til noe i en vase vann :(

Forplantningslære for dummies

Fruktbarhet handler om bier og blomster. Det vet jo enhver seksåring.
Noe annet de fleste som kan lese vet, er at man alltid må lese - den lille skriften

Det gjelder jo i alle livets sammenhenger - og jeg burde selvsagt også husket det da jeg kjøpte en kiwi-plante.




Som ekte odelsjente av frukt/bærdyrkere vet jeg jo at mange arters bestøvning er avhengig av at man har hann- og hunnplanter. Men her er jeg, med en håndsmuglet Actinidia arguta "Ken´s Red" - som på tross av navnet er en hunnplante!


Kiwi er en klatreglad plante, omtrent som klematis. Den har fått plass inntil denne lune steinmuren, men der får den nok ikke sol før utpå dagen. Vel, det hjelper jo ikke uansett så lenge jeg ikke får tak i en partner til denne stakkars single "damen".
Den liker næringsrik jord og skal holdes fuktig. Den gir frukt 1-3 år etter utplanting. På etiketten står det tydelig at den tåler -25 grader, da ble jeg så begeistret at jeg selvsagt overså det viktigste: "Skal bestøves av en hannplante".
Da er det vel bare å starte jakten på en slik...

lørdag 7. mai 2011

Stor dugnad 1: Nyplantinger

Pionene vokser med flere cm hver dag :)
Beste bursdagsgave man kan få: svære, digre, flinke unger kommer hjem og hjelper med våronna i hagen :) Det ble mye logistikk, trafikken i Fredrikstad er konstipert en lørdag i mai: Først skulle vi (og alle andre) til Rolvsøy for å handle. Med låne-tilhenger fra Plantasjen (ikke sååå stilig på en cabriolet, men, men) kom vi oss hjem med jord, planter og litt ekstra. Så var det å laste hengeren med kvist og avfall, for å stå i kø lange tider på mottaket Øra. Dermed ble det ikke tid til at min sterke odelsgutt kunne vende torva på den lille høyden der jeg ser for meg at jeg kunne/skulle ha dyrka mais i år. Neste helg, kanskje...


Dagens avkryssinger på gjøre-lista:
1. Planta en gulstripa mynte Arvensis "Banana"ved siden av gressløk etc på skyggestedet. Vil ikke ha mynte i det lille kjøkkenhage-bedet, for den sprer seg og tar over alt annet til sist.



2. Planta blå Clematis "Multi Blue"  ved siden av snøbærtreet min far hadde med fra Fardal (jepp, stedet han bor på heter faktisk det : )

3. Planta en rød jeg trodde het klematis, men som faktisk heter Lonicera (periclymenum "Serotina") på høyre side av steintramma til utestua. Runt den satte jeg en haug spiselige blomster jeg sådde for noen uker siden, - tenkte kanskje det kunne vær fint med litt i bunnen siden denne klatreplanta neppe blir så høy første året. De to klatreplantene var på tilbud, fikk begge for 99,-.






4. Planta en stilkrose Peace litt bortenfor Loniceraen ved trappa til utestua. Den er tofarga, i aprikosnyanser mellom gul og rosa. 79, - på Plantasjen.

mandag 25. april 2011

Endelig skjer det...


Magnoliatreet -

Snart brister knoppene. Jeg tar inn en blomst til hvert rom, resten får stå.
Og huset mitt fylles av denne duften som ingen parfyme kan etterligne.

torsdag 31. mars 2011

Byttefrø=nyttefrø

Jeg liker planter man kan spise eller på annen måte ha nytte av. Takk derfor til Bente fra Sandvoll, som sente meg masse flotte staudefrø i bytte mot annet spiselig fra meg. (Hun skal få Stevia også, stiklingene er faktisk nesten klare :) Sådde i dag 4-6 frø i av alle sortene nevnt nedenfor, i vanlig såjord på den solrike og lune glassverandaen min. Resten av frøene skal sås på friland når jeg får fiksa min planlagte nye stein&staude-flekk, men det blir nok ikke før omkring 17. mai. 


Her er lista, med superbra linker om ulike plantene gadd jeg ikke skrive selv.
(Det er litt flaut, siden jeg selv ga ut en urtebok for noen år siden :=)


Saponaria Officinalis  - Såpeurt
Ca 50 cm høy staude. Inneholder saponiner som lager skum når de tilsettes vann. Derfor har særlig roten blitt brukt som såpe. Den er brukt medisinsk som blant annet hostesaft, fordi den virker slimløsende, men den er altfor giftig til å eksperimentere med for amatører.

Oenothera biennis - Kjempenattlys
Liker tørr jord og mye sol. Planten er en av de viktigste legeplantene også i moderne tid. Den kan spises, både blomster og blad og stilk. Blant de medisinske virkningene hevdes å være at den forebygger blodpropp ved å senke kolesterolnivået og blodtrykket. Ellers virker den mildt beroligende, betennelseshemmende og hormonregulerende.
Her er en meget informativ side om planten: http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/oeno_bie.html


Cichorium Intybus - Sikori
Kan bli 1 meter høy. Sikori er kanskje mest kjent som kaffe-erstatning, man kan tørke roten i stekeovn til bitene blir brune, og male dem. Det hevdes at den er et mirakelmiddel blant annet for folk som må unngå raske blodsukker-endringer, for eksempel på lavkarbo-diett eller hvis man er diabetiker. Mer fra samme side som nevnt ovenfor: http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/cich_int.htm


Malva Sylvestris – Apotekerkattost
Flerårig, hårete plante som kan bli 1 meter høy, med krypende stengler. Dette er en plante som kan brukes til alt fra produksjon av tau til afrodisika.

Delphinium x elatum ”Magic fountain dark blue” – Ridderspore

En hardfør variant som tåler både vind og kulde, og som skal blomstre første året hvis man forkultiverer inne. Mye mytologi og mørke legender knyttes til denne, les for eksempel her: http://www.paghat.com/delphiniumdarkbee.html


onsdag 30. mars 2011

SÅ kan man SÅ!

De fleste frøpakker sier at man ikke kan så før april/mai. Og denne vinteren har vært laaaaaang!

Men i dag klargjorde jeg glassverandaen, og kjøpte inn frø i tillegg til de jeg har byttet til meg fra nye venner i hagegalskapen.

Siden jeg bruker denne bloggen mest for å huske selv hva jeg vil med hagemorroa, og er helt nybegynner, vil dette blogginnlegget være kjedelig for alle med mer kunnskap enn meg :)
Her er en oversikt over det mest fargerike jeg har sådd i dag, i tillegg til gigant-solsikke-suksessen fra i fjor:







Blanding spiselige blomster. Sådde noen få i keramikkfat, plast over. Skal så resten på friland ca mai.
Blandingsfrø av solsikker. Max 150 høye. Tenker å så resten på friland når jeg sår sukker-ertene. Da kan dette bli deres "klatrestativer"?



Knolling er sexy

 Jeg liker knollvekster, spesielt georginer. I 2002  kjøpte jeg 24 stykker for å kante en oppkjørsel, men jeg var ikke så hageglad på den tiden. Ingen ble tatt inn for vinteren.

Først nå er jeg klar for å ta ansvar for vekster som faktisk krever at jeg gidder å bry meg - også når høsten kommer. Jeg er gjentar ikke georgine-greia - men noen vil nok si at dette er enda tøffere :)



Flerfarget Ananaslilje -Eucomis bicolour.  Planten er fra Sørafrika, mens skal trives når man lar den våkne innendørs i krukke. Den skal ha jevn fuktighet i næringsrik jord som gjødsles ofte. Når høsten kommer tas den inn, og når den visner og bladene gulner slutter man å vanne. Da settes den i kjelleren, og så kan man ta opp løken og plante den på nytt neste vår.


Denne kjøpte jeg på impuls, den så så fin ut på bildet! Hyemnocallis (Persisk lije) 
Når den er ferdigblomstra i høst må jeg huske å ta den inn i god tid før frosten, og klippe de gamle stilkne eca 10 cm fra knollen. Så skal de tørkes litt, og jordrester fjernes. De overvintrer mørkt og kjølig i kjelleren, dekket av torv. Til våren kan man sette esken med knollene på et kjølig og lyst sted, og vanne dem lett, står det i bruksanvisningen. Jeg har kjøpt to, så da lar jeg den ene stå sammen med den andre på den varme glassverandaen, mens den andre står på hjesterommet der det er kaldere.
(Og større sjanse for å bli glemt...)





Denne er en hemmelighet, foreløbig. En Kala-variant. Det vil si to varianter. Fargene skal være fantastiske, omtrent som navnet sier.  Zantedeschia "Burning Oil".  3 knoller i samme potte foreløbig.

Blir den så fin som jeg tror, skal dette bli  

Årets BeHag

tirsdag 8. mars 2011

Vår på forSKUDD

Mitt japanske kirsbærtre har blomstret i flere uker.
Ja, ikke selve treet da - men kvister jeg har tatt inn. De første trengte over tre uker før sarte rosa blomster kom til syne, og var en fryd i vinduskarmen denne vinterferien. Jeg benyttet anledningen til å snitte av små grener som enten vendte inn mot trekronen, eller lå og gnog på andre grener. Satte dem litt kjølig i gangen første uka, byttet vann og gjorde nye snitt omtrent hver fjerde dag.

Og så tok jeg inn fastelavensris, fine knopper på grener av både bjørk og poppel. vet ikke om de springer ut, eller når, men de har da fått plass i vase på den litt kjølige men lyse glassverandaen min.

I helgen dristet jeg meg til å snitte litt på den lille magnoliaen,  fordi den ble uansett ble litt skadet av et takras. 
(Dum plassering av treet, men det sto der da jeg kjøpte eiendommen. Kan man flytte et ungt magnoliatre på ca 2 meter? Dette må jeg finne ut...)

Hvis de magiske digre hvite blomstene faktisk springer ut i stuevarmen, blir jeg imponert - og glad.
Da ER det vår!

lørdag 22. januar 2011

Tilbakeblikk

Roser fra barndommens dal 
- mer nostalgisk kan det vel ikke bli?

Jeg fikk to rose-stiklinger av min gamle trillepike Gunnborg i Fardal. Den ene vet vi ikke hva heter, men det er en gul, duftende klatrerose med fylte blomster. Den er fra samme rot som vokste i min farmors hage, og som var ganske gammel da jeg ble født i 1965. Jeg har plantet den på et lunt sted ved inngangspartiet. Den ser omtrent slik ut:

I tillegg fikk jeg denne, som også har vokst på min barndoms lille gård. Den heter Maudens blush, og roten er minst 65 år gammel. Gunnborgs mor fikk også denne av min farmor. Jeg plantet den til venstre for inngangen på utestua.





Min far, som kom på besøk i fjor sensommer, hadde også med seg en buskplante av jeg pleide å kalle snøballtre. (Den heter ikke det, den heter Symphoricarpos rivularis. ) 


Da jeg var liten pleide vi plukke bærene og trampe på dem, fordi det smalt så fint. Jeg husker at jeg også smakte på dem, men spyttet fort ut - de er bitre og sure. (Hvis et mindre intelligent barn likevel truer i seg mer enn 5-6 bær bør man kontakte lege, de er litt giftige.)


Den er plantet ved det lave gjerdet ved porten, oppe på terrasseflekken.

Tilbakeblikk 2

Det er ikke for sent å summere sensommer og høst - da man ikke blogget selv om man burde.

Solsikkene ble fantastiske, opp til 4 meter høye ved utestua og i den feite jorden ved inngangspartiet.
 "Høstens dronning" fikk jeg av min søste, som nok liker den bedre enn jeg. Men den har fått sin plass,  ved steintrappa opp mot terrassen.
 Magnoliatreet er nydelig, og får vakre høstfarger. Gleder meg til det blomstrer på bar kvist igjen, kanskje allerede i mars/april.

Denne beskjedne rosen sto klemt inne under klatrehortensiaen, men den satte knopper til langt ut i oktober.

 Fargerik og brutal klatreplante, som jeg trodde het villvin. Kan man lage vin av bærene, tro?
 Mange tomater ble aldri modne, selv om noen ble røde da jeg lot dem ligge lyst i vinduskarmen. De grønne ble OK chutney, som jeg desverre laget litt for søt på grunn av overdreven bruk av tørkede fikner...




Nytt år, nye skippertak

Selvsagt hadde jeg tenkt å blogge utover sensommer og høst, en av de fineste tidene i hagen. Men nei. Jeg noterte litt i en helt analog hage-dagbok, tok noen fantastiske bilder av solsikkene mine i ulike stadier av dødsprosessen - og dett var dett.

Nå har jeg begynt å tenke på alt det spennende jeg skal prøve ut kommende vår. Jeg besøkte Vaxtriket i Strømstad, hadde håpet de hadde frøtilbudet på stell. Men nei. Ikke før april starter salget hos de vanlige hagesentere/butikker. Siden jeg måtte vente litt på min sjåfør, gikk jeg likevel gjennom hele frø-reolen. Og YESS - et funn!




RAMSLØK er en gammel skandinavisk krydderplante, den vokser stort sett i strandkanter lamgs mildere strøk av kysten vår.

Den må faktisk sås akkurat nå,  januar! Frøene skal nemlig ha en kuldeperiode på noen uker etter at de har fått ligge grunt i lett jord i stuetemperatur et par uker. På pakka står det at de da skal ha 4-6 uker et sted med temperatur mellom -4 og +4 grader. Det skulle gå bra i det kaldeste rommet i kjelleren min. Og så er de klar til å settes i egne potter slik 20. mars, for så å få vokse videre i det lille "drivhuset" jeg denne våren skal innrede bygge på glasseverandaen vi aldri bruker. Da kan plantene settes ut på et fuktig, gjerne ikke altfor lyst sted i hagen. Det blir perfekt i bakhagen, - jeg tenker akkurat ved nedløpet fra takrennene der jorden ofte er fuktig.

Jeg er altså veldig tent på å dyrke spiselige vekster i min lille hage. Prydelige blomster er OK, men jeg liker det litt røft og vilt og frodig.
Bladene av ramsløk kan brukes som gressløk, den smaker svakt av hvitløk. Røttene er kraftige på smak, mye mer sammensatt og spennende enn vanlig (hvit)løk. De er supre å sylte eller lage hermetisk puree av. Gurglevann av ramsløk virker på halsbetennelser, og det skulle ikke meg forundre om den også er fin i min tradisjonelle salve av groblad, einer, pepper etc. (hemmelig oppskrift, kurerer alle såre og sprukne lepper)

Årest første hage-jobb er gjort, nå er disse sådd. (Jeg sparte halvparten av frøene for frilandssåing til høsten. )

Og nå skal jeg lage et innlegg om alt jeg forsømte å blogge om i fjor...