Roser fra barndommens dal
- mer nostalgisk kan det vel ikke bli?
Jeg fikk to rose-stiklinger av min gamle trillepike Gunnborg i Fardal. Den ene vet vi ikke hva heter, men det er en gul, duftende klatrerose med fylte blomster. Den er fra samme rot som vokste i min farmors hage, og som var ganske gammel da jeg ble født i 1965. Jeg har plantet den på et lunt sted ved inngangspartiet. Den ser omtrent slik ut:
I tillegg fikk jeg denne, som også har vokst på min barndoms lille gård. Den heter Maudens blush, og roten er minst 65 år gammel. Gunnborgs mor fikk også denne av min farmor. Jeg plantet den til venstre for inngangen på utestua.
Min far, som kom på besøk i fjor sensommer, hadde også med seg en buskplante av jeg pleide å kalle snøballtre. (Den heter ikke det, den heter Symphoricarpos rivularis. )
Da jeg var liten pleide vi plukke bærene og trampe på dem, fordi det smalt så fint. Jeg husker at jeg også smakte på dem, men spyttet fort ut - de er bitre og sure. (Hvis et mindre intelligent barn likevel truer i seg mer enn 5-6 bær bør man kontakte lege, de er litt giftige.)
Den er plantet ved det lave gjerdet ved porten, oppe på terrasseflekken.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar