Ynde.................også kalt Dipladenia Mandevilla splendens 'Crimson Red'

Helt uten å vite det kjøpte jeg nok en "bestemorfavoritt". Hadde tenkt å ha den i en balkongkasse under kjøkkenvinduet, men nå når jeg googla yndigheten skjønner jeg at den nok trenger mer plass.
Slik er den nå:

 Gartneren her i Fredrikstad sa at den kan tas inn om vinteren og nytes hele året. Jeg er ikke flink med inneplanter, men denne skal jeg gi en sjans. Og så kan jeg lære alt om den på det store, vide veldige internettet. Nytt favorittsted kanskje?

http://davesgarden.com/guides/pf/go/188664/

Hage = Mat

Jeg er født på en husmannsplass, og alt vi dyrket var spiselig.
Ingen brukte kostbar tid og gjødsel til noe man ikke kunne bruke.
Min kjære farmor hadde ringblomster (gode i salat) og gule klatreroser (deilig i saft og geléer) som pryd og stolthet, ved siden av natt-og-dag (vanndrivende te) og lavendel.

I min nye hage vil jeg også ha det slik. Jeg flyttet fra en stooooor hage som jeg ikke orket med, bortsett fra noen få kvadrat med plukksalat, ruccola, alle tenkelige urter, sukkererter, hagejordbær - moreller, rips, bjørnebær, ville blåbær - og et mislykket forsøk på maisdyrking.

Nå har jeg plantet to busker hageblåbær, og to små morell/kirsbærtre som nevnt i tidligere innlegg. Slik ser de ut pr. 5. juni:

Og så har jeg plantet solsikkefrø mellom tujaene (urk! hater tuja!) og skal plante sukkererter snart. Det er mulig, men ikke sannsynlig, at jeg opparbeider jorda mellom trærne og kjøper noen sqash, melon, gresskar, agurk eller andre spiselige vekster. Jeg skal tross alt ikke på ferie i hele sommer, så jeg har tid til å vanne og gjødsle og stelle og styre.

Ellers skal jeg binde opp de unge bærtrærne, slik faren min har lært meg. Men det blir nok et annet innlegg, når jeg gidder...

Der ingen skulle tru at nokon kunne bu

Bakhuset mitt er et stort, høyt støygjerde.
En svært trafikkert vei går forbi. Alle som vil krysse Glomma her i Fredrikstad må over denne broa, og Kapellfjellet danner selve bro-hodet. Mange rynket på nesa da jeg valgte denne eiendommen, med så mye trafikkstøy. Men her har veivesenet påspandert lydisolasjon i vinduer og fasade - pluss at jeg har høyteknologisk tysk luftrensing i alle soverom og stue. Gjerdet mot veien danner fint klatrestativ for ulike vekster.

Bakhagen ga meg en spennende vår, hva dukket opp her mon tro?

Det aller første, og kanskje fineste, var et nyplantet magnoliatre. Men jeg har ingen bilder av de vakre, store, hvite blomstene på bar kvist...
         Derimot ser det slik ut nå i starten av juni, med roser, syrin, villvin, klematis som klatrer. Og på bakken blomstrer markjordbær, mens storslagne liljer av ukjent art truer med gedigenhet senere i sommer.

Gjensyn med akeleie

Lyder som et dikt, egentlig...
Husker sangen fra da jeg var liten jente i blandakor, og vi sang Ut I Vår Hage. Da ante jeg ikke hva en akeleie var, men jeg syntes ordet var så fint...

Nå har jeg en egen akeleie.

Den fikk en beskjeden plass, fordi bruksanvisningen (  :) sa at den ville ha litt skygge og kanskje er den litt usikker av seg så jeg tror den ville trives mellom et par trauste (naboens!) tuja...

Men jeg tror den kan plantes om.

Den også.

Hva er det som drypper fra pionen min?

Det er like før.

De svumler og vokser så fort at man kan se det.

En slags klar, seig, klebrig væske tyter ut under sprekkeferdige knopper.

Jeg vet jo at det er en slags søt sevje. Det skjønner jeg, fordi min bestemors peoner også alltid var fulle av maur. Nå lurer jeg på om jeg skal strø noe maurene ikke liker rundt stakkars planten, eller om mauren har en misjon?

I alle fall har jeg funnet noen metallstativer forrige eier etterlot seg, 

og skjønt at de skal støtte peonene nå når de snart blomster.

(det smakte søtt, ja. Kunne lime hud til hud. Men jeg skal ikke smøre det på brødskiva...)

Edderkoppenes vår (ikke helt hage-hage, da - men morsomt)

I vårt nye gamle hus bor mange.

Da vårvarmen kom først i mai, oppdaget vi noe gruferdelig i kjellernedgangen: En million bittesmå edderkopper var klekket, og hang i et stort silketeppe mamma´n deres hadde fiksa. (typisk mammaer)

Denne mammaen hørte bare et hyl.

Denne datteren ville bare vaske klær...

Slik så det ut.
(OBS de små flekkene på skjermen din betyr IKKE at du må vaske skjermen din)

Litt nærmere så de slik ut:

Da var det vel egentlig bare en ting å gjøre.

Få dem bort.


Mamma hadde en plan.

Hvis man sprayer det uønskede sceneteppet av spindelvev med noe brennbart, og så tenner på...?

Maria var også klar til kamp.

Og hun mener alvor.
Spray....og fyr...

*booooffff!*
Nei.


Desverre. Vi burde brukt butan. Men edderkoppene forsvant likevel, etter et par dager.
Nå bor de sikkert lykkelig i klesskapet, bak bokhyllene, i vintertøyet vårt...

...eller i hagen!

--------
For the record: Slik så krypene ut i huset vi flyttet fra: