Det er like før.
De svumler og vokser så fort at man kan se det.
En slags klar, seig, klebrig væske tyter ut under sprekkeferdige knopper.
Jeg vet jo at det er en slags søt sevje. Det skjønner jeg, fordi min bestemors peoner også alltid var fulle av maur. Nå lurer jeg på om jeg skal strø noe maurene ikke liker rundt stakkars planten, eller om mauren har en misjon?
I alle fall har jeg funnet noen metallstativer forrige eier etterlot seg,
og skjønt at de skal støtte peonene nå når de snart blomster.
(det smakte søtt, ja. Kunne lime hud til hud. Men jeg skal ikke smøre det på brødskiva...)
Knallfint bilde!
SvarSlettAng søt sevje og maur:
En teori, et gammel ordtak, noe om at maurene kiler blomsten, og da åpner den seg.. :-)
"Sukkerholdig saft er overskuddsvare hos plantene. På solvarme dager produserer fotosyntesen mer sukker enn planta greier å forbruke. Det er dette overskuddssukkeret du ser på pionknoppene. At maurene kommer dit, er nok helst at de er ute etter det sukkeret. Maur flest, unntatt stokkmaur og bladskjærermaur, skader ikke planter, så de maurene du ser gjør ingen plante for tred. Sannsunligvis er det svarte jordmaur (Lasius niger) eller pissemaur (Myrmica). Vi skal imidlertid ikke se bort fra at også disse maurene virker beskyttende mot beiting. Dyr flest (pattedyr, fugler og insekter) har nesten instinktiv uvilje mot maur (da ser vi selvfølgelig bort fra de dyra som har maur på menyen).
Klaus Høiland
Avdeling for botanikk og plantefysiologi"
Så, der lærte jeg også noe nytt! :-)