Der ingen skulle tru at nokon kunne bu

Bakhuset mitt er et stort, høyt støygjerde.
En svært trafikkert vei går forbi. Alle som vil krysse Glomma her i Fredrikstad må over denne broa, og Kapellfjellet danner selve bro-hodet. Mange rynket på nesa da jeg valgte denne eiendommen, med så mye trafikkstøy. Men her har veivesenet påspandert lydisolasjon i vinduer og fasade - pluss at jeg har høyteknologisk tysk luftrensing i alle soverom og stue. Gjerdet mot veien danner fint klatrestativ for ulike vekster.

Bakhagen ga meg en spennende vår, hva dukket opp her mon tro?

Det aller første, og kanskje fineste, var et nyplantet magnoliatre. Men jeg har ingen bilder av de vakre, store, hvite blomstene på bar kvist...
         Derimot ser det slik ut nå i starten av juni, med roser, syrin, villvin, klematis som klatrer. Og på bakken blomstrer markjordbær, mens storslagne liljer av ukjent art truer med gedigenhet senere i sommer.