Hun har selv dyrket frem disse, som jeg forsto er spesielle:
Stjernetjæreblomst (Lychnis Arkwrightii) kalles også Vesuvius - og minner meg veldig om de rosa tjæreblomstene mormor advarte mot da jeg var liten. Man fikk et klissete, stinkende stoff på hendene og (Gud forby) i håret.
Da var det rett i sinkbaljen på tunet hjemme på Lerumgården.
Hvit Purpursolhatt (Echinaecea Purpura Alba) er en selvmotsigelse. Det blir spennende å se hva denne lille saken blir når den blir stor. Foreløbig lar jeg dem stå i potter, for jeg planlegger et staudebed under det japanske kirsbærtreet, mellom pionene. Der tenker jeg å lage et kupert lite landskap med steiner, keramikk-krukker (japp, noen hjemmelagede - angrer nå på at jeg kasta de stygge tingene jeg laget i verkstedet)
Det er denne planten alle tar dråper av fordi de tror den virker mot forkjølelse og influensa. Bare tull.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar